tirsdag 10. februar 2015

Tilbake på sykehuset

Det ble et kort døgn hjemme før vi endte opp på Fredrikstad sykehus igjen. Rotaviruset er noe skikkelig dritt - bokstavelig talt. Jenta vår var ikke godt nok rustet for en slik runde som dette, så derfor bar det raskt tilbake til barneavdelingen for mer intravenøs væske. Kjedelig, men godt - her er vi i trygge hender, og hun får virkelig hentet seg inn. Det trenger hun, for det har vært tøft å være Mia disse dagene.


wpid-20150209-230808.jpgMia og jeg har hatt jentekveld, mens guttaboys har kost seg hjemme. Vi facetimet med dem i stad. Teo lurte på om vi ble borte flere dager. Jeg tror egentlig han synes det var rimelig deilig å ha Nicklas helt for seg selv, for det var en gutt i ekstase i andre enden, til tross for at han sa at han savnet oss. Vi savner i hvertfall han! Tiden vil vise hvor lenge vi blir. Det viktigste nå er at Mia blir frisk, og dette drittviruset kan vare opptil en uke. Påfyll av væske gjør i hvertfall underverker, og det merkes godt og fort. I ettermiddag har hun fått i seg litt yoghurt og litt brødmat uten at det har kommet i retur. Hun har også holdt meg med selskap hele kvelden, før hun til slutt sovnet utmattet på brystet mitt etter kveldens tredje skift. At hun faktisk har energi til å smile litt, ha øynene opp og ikke minst tygge i seg litt mat lover godt. Fremgang jubler vi over :)


wpid-20150209-230814.jpgJeg så egentlig for meg en rolig kveld med en sovende tulle i nabosengen. God tid til å sende ut noen mail og så smått begynne planleggingen av bryllupet. Første skritt er å kontakte stedet der vi ønsker å ha bryllupsfesten. Slike steder blir booket latterlig tidlig. Det sto egentlig mellom to steder, men vi begge har vel kommet fram til en klar favoritt. Et romantisk, gammelt sted med sjøutsikt. Faktisk det aller første stedet vi tenkte på så fort bryllup gikk fra bare en drøm til en realitet :) Det ble dog lite planlegging i kveld. I stedet fikk jeg mange timer kos sammen med Mia. Stort sett stående ved sengen hennes, og kile hun på armer, bein, panne og rygg. Dulling er et must når man er syk! Nå står sengen hennes helt inntil min. Trygt og godt med mamma i umiddelbar nærhet hvis man skulle våkne på natten og være litt redd.


Vel, nå får jeg legge meg ned i denne fantastisk gode sykesenga.. Hvem vet hva natten byr på. Det har ikke akkurat blitt mange timene med søvn den siste tiden. Det er utrolig hvor mye man orker når man faktisk må. Man finner fram krefter man nesten ikke visste at man hadde når barna er syke. Jeg titter innom dere i morgen. I mellomtiden ønsker jeg dere en god natt. Drøm søtt!

2 kommentarer:

Fru Jacobsen (@frujacobsenno) sa...

Huff, håper virkelig det gir seg nå og at hun er fit for fight igjen ganske snart <3 God klem til dere begge.

sandrakaggerud.com - mamma til Oliver sa...

Neihuff, stakkars lille! God bedring til lille Mia! :-)