fredag 27. mars 2015

KAOS

196Helt ut av det blå.. Vi skal snart hit.


Jeg vet ikke om dere har fått med dere det mytiske værfenomenet på sør/østlandet i dag? Jeg la i hvertfall merke til at det bød på visse utfordringer for enkelte bilister, da jeg satt på toget på vei til Gardermoen i dag morres. Jepp, i dag ble det tog for bil, og det var et svært smart valg. Det kjente jeg spesielt godt på når en kollega kunne meddele at hun hadde brukt syv timer fra Mysen til Gardermoen. Da ler du ikke :)


Vår morgen kan beskrives med ett ord; KAOS. Vi så for oss en rolig og harmonisk påskefrokost i barnehagen til Mia, men i stedet kunne natten by på minimalt med søvn, en gutt med vondt i halsen på tredje dagen (han har kost seg hjemme med meg de siste par dagene) og ei lita jente som helst ville være hjemme fra barnehagen - noe som var veldig forståelig når vi tittet ut på været. Våren er litt mer guffen enn vi husket den som! Påskefrokosten ble erstattet med logistikkproblemer på hjemmebane. Hvem skulle være hjemme med Teo? Vi pleier ikke å ha slike problemstillinger i dette huset. Var han klar for skolen igjen? Nei? Ja? Og sånn vinglet vi verre enn Petter fram og tilbake - før sjefen selv satte ned foten og bestemte at han skulle på skolen, for nå hadde han fått nok av å bare henge hjemme sammen med mora si. Få minutter senere var han levert på skolen etter avtale med læreren, som skulle ringe hvis feberen dukket opp igjen. One down, one to go. Avgjørelsen om toging fremfor biling var allerede tatt, og nå gikk klokka fryktelig fort. Den timen som egentlig var satt av til frokost, kaffe og blogg gikk nå ut på å ta imot brødbitene til Mia, ignorere brødbitene til Mia, tråkke på brødbitene til Mia, drite i brødbitene til Mia - og ikke minst til å løpe ørten ganger mellom badet og soverommet på jakt etter både klær og sko. Mine ting har en seriøs tendens til å forsvinne når jeg er stressa, For stressa, det var jeg. Jeg har en tendens til å ramle inn døra akkurat i det showet starter, og det var uaktuelt i dag.


Litt på etterskudd kastet vi oss inn i bilen i retning Ski. Mia var levert i barnehagen med et smil, og jeg var positiv til å rekke samme tog som mine kollegaer. Mens vi kjørte fant jeg togtider og togstasjoner i Sandefjord/Larvik området for Eva, som faktisk hadde sittet bomfast i trafikken i godt over 3(!) timer alt. Det var da jeg begynte å forstå at det var kaos på veiene - og ikke bare hjemme hos oss. Sekunder senere møtte vi på en bil i grøfta. Man må jo stoppe og hjelpe - samtidig som klokka går så fort at den etterlater burnespor på håndleddet ditt. Heldigvis var sjåføren mest opptatt av å sjekke facebook og vinket oss videre. Phu! Jeg ankom Ski stasjon i høye heler, løp som en idiot fra perrong til perrong, fant ingen kollegaer og kastet meg på direktetoget til Oslo som forlot stasjonen 3 sekunder senere. I rute!


En liten time senere var jeg framme ved Gardermoen, en halvtime før showet startet, og la til min store overraskelse merke til at jeg var en av de aller første. Mange var på hver sin kant av Norge og ventet på flyavgang, mens noen sto fast i trafikken, og andre igjen var et par tog bak meg i køen. Det var med blandede følelser jeg ga meg selv en liten high five over min eksepsjonelle punklighet midt oppi det hele Norge vil kalle for årets snøkaos ;) Hvis dere lurer ble det ikke stinn brakke, men vi som nådde fram til målstreken hadde en vanvittig givende, inspirerende og flott dag. I love my job!


Til tross for glatte veier og flere optimister som bega seg ut på føret med vinterdekk, håper jeg dere har hatt en fin dag uten skader. Nå roper senga på oss, og det skal bli så godt :)

Ingen kommentarer: