fredag 22. mai 2015

Gårsdagen på godt og vondt

wpid-20150503-231418.jpgDagen i går startet så bra. Nickas leverte barna på skolen og i barnehagen, mens jeg hadde noen effektive arbeidstimer vekslende mellom soverommet og kjøkkenet. Når klokken nærmet seg halv tolv dro jeg bort i barnehagen for å hente Mia. Vi skulle videre til barnelegen. Endelig hadde vi fått time for å forhåpentligvis få litt flere svar på hvorfor hun kaster opp så ofte i perioder. Jenta vår er så himla tøff. Alt av prøver og tester gikk fint. Hun trakk ikke til seg armen en eneste gang, og takket pent for all hjelp hun fikk av både legen og helsesekretærene. Siden hun hadde vært så flink, fikk hun lov å velge ut en leke, og valget falt på en hvit, stor prangende plastikkring (se instagram). Nå hadde hun jo helt lik ring som Mamma, og var stolt som få :)


Vi hadde ingen grunn til å stresse etter legetimen, så vi trasket litt rundt i Ski sentrum. Alenetid med hvert av barna setter jeg så innmari stor pris på. Jeg merker så godt at dem har behov for å ha mamma helt for seg selv innimellom. Da går smilet rundt, de blir ekstra kosete og spesielt Mia synger og danser uten stopp. Den tiden er gull verdt, så jeg ville tviholde på de timene vi hadde til rådighet før vi skulle hente storebror. Vi spiste lunsj/middag på Jams, løp litt i gangene på storsenteret, trasket i gatene i solfylte Ski og spiste is. Lykkelig jente, lykkelig mamma.


Når ettermiddagen kom klarte jeg ikke å fortrenge hodepinen som gradvis hadde bygget seg opp i løpet av dagen. Egentlig hadde jeg planer for ettermiddagen/kvelden, så jeg krøllet håret mitt og løp rundt i huset for å finne et passende antrekk. "Vræææl", hører jeg fra badet. Krølltangen jeg hadde lagt innerst på vasken hadde lillesnupp klart å rive ned, og vannblemmene på hendenes hennes røpte fort hva som hadde skjedd. Mammahjertet verket. Jeg dynket en myk klut med aloe vera gelly og plasserte den som en bandasje rundt hånden hennes. Det roet det vonde seg fort og vannblemmene trakk seg mer tilbake. Det er første gang vi har hatt behovet for aloe vera på brent hud her hjemme, men nå forsto jeg hvorfor jeg ga en tube til barnehagen med beskjeden om at dette er førstehjelp på tube. Ren aloe vera, planten på tube, som har vært redningen på stikk, sår og kutt tidligere - og nå også på brent hud, som kanskje aloe vera er mest kjent for. Note to self; aldri gå ut av badet med krølltangen på. Jeg snudde ryggen til i kanskje 30 sekunder, men så fort kan det gå, og man får rimelig vondt i hjertet sitt når man ser den lille brente hånden. Huff og fy! Etter denne episoden tok hodepinen helt overhånd, og migrenen var et faktum. Den bygde seg opp helt til jeg hang over do. For andre dagen på rad. I dag våknet jeg opp med den samme hodepinen, og jeg har innsett at jeg må bestille meg en ny time hos akupunktøren min og ikke minst bli strengere på kostholdet igjen. Søte fristelser har vært vanskelig å motstå den siste tiden!


Senere i dag skal jeg til Live og hilse på mitt bittelille nyfødte vakre "tantebarn". Han kom til verden for bare tre dager siden og er så ufattelig nydelig. Jeg gleder meg til å susse, lukte, kose og klemme. Besøket blir gjort mens barna mine er på skolen og barnehagen. De gleder seg vilt til å treffe lille Ruben, men i dag sniker jeg meg bort for å kose litt i fred og ro, så får de være med en annen dag. Sukk, jeg gleder meg! Men aller først må jeg ta meg en time på øyet. Nakken er smørt inn med peppermynteolje som jeg kjenner jobber godt, smertestillende er innabords. Topper jeg det hele med litt søvn må det vel snu, før det blir like ille som i går igjen..


Lag dere en fin dag og nyt helgen. Jeg skal fortelle mer om vår kommende helg litt senere :)

Ingen kommentarer: