onsdag 13. mai 2015

Helt ærlig - hverdagskabalen

Jeg har skrevet flere innlegg om "tidsklemma". Det er mye fokus på stresset de fleste av oss opplever i hverdagen, der man skal være supermann eller wonderwoman på alle arenaer. Man haster fra jobb, til henting i barnehagen, videre til aktiviteter og avslutter dagen med trening. Altså.. Det er jo ikke rart mange møter veggen?! Det er jo ikke rart at flere og flere får psykiske lidelser. Det er jo fader ikke rart at vi får stressa unger allerede i barneskolealder. Livet virker jo som et konstant rotteløp, der man hele tiden teller ned til neste helg eller neste ferie, for da skal man endeliig få lov til å puste ut. Er det virkelig drømmelivet, eller lever man sånn kun fordi man føler man?!


wpid-20141016-222130.jpgNå har vi ett barn som går på aktiviteter etter skolen. Trening og kamp som opptar to ettermiddager i uken. Fremmøte til kamp er kvart på fem på ettermiddagen. En gjennomsnittelig nordmann jobber fra klokken 08 til 16. Hvordan skal man rekke å følge opp et slikt tett skjema? Hvordan skal man rekke å hente, servere middag og være tidsnok ute til kamp - samtidig som man skal ta vare på egen helse og ikke minst barna sin helse. Stress er en belastning for helsa. Stress over tid vil gjøre deg syk. Men aktiviteter, det må barna få lov til å ha. Det er bra med en hobby, og jeg er overlykkelig for at min sønn ønsker å spille fotball sammen med sine kompiser. Allikevel tenker jeg på de som har tre barn som skal på hver sine aktiviteter i tillegg til alle de andre gjøremålene i hverdagen - hvordan går det med stresshormononene i kroppen da, sa du?


Å avtale kjøring til og fra aktiviteter med andre foreldre er det jo mange som gjør. Genialt å kunne hjelpe hverandre når det kommer til barnas trening, men for meg blir det annerledes når det kommer til kamper og fremføringer. Jeg ønsker selv å følge opp barnet, stå på sidelinjen, heie og være tilstedet. Jeg er sikkert ikke den eneste mammaen som føler på det. Samtidig forstår jeg ikke hvordan en gjennomsnittelig familie får hverdagskabalen til å gå opp. Jeg kan faktisk ikke begripe det. Hadde jeg vært i min tidligere jobb som var fra 08 til 16, så hadde ikke jeg hatt muligheten til å rekke en eneste kamp...


Her i hus jobber Nicklas fortsatt fra 08 til 16. Jeg styrer dagene mine selv - og takket være det har vi en frihet i hverdagen veldig mange andre ikke har. Stressende dager møter vi på også, for all del, men slik er i hovedsak ikke vår vanlige hverdag. Har Mia behov for en fridag, blir hun hjemme med meg. Vil Teo bli hentet tidlig, så henter jeg han før ettermiddagsmaten. Om et par år kan han gå direkte hjem fra skolen, og da er jeg her og venter på han. Det samme med dagene der han har aktiviteter. Han får mulighet til å slappe av og lade opp batteriene mellom skole, SFO, lekser og fotballkamp. Hadde han ikke hatt den muligheten, hadde dagen hans gått i ett 12 timer i strekk. Er det sunt for en 6åring? Jeg synes ikke det.


wpid-20141016-222031.jpgSå, hvordan løser dere dette hjemme hos dere? Noen har flexitid, mens andre jobber turnus. Samtidig er det fryktelig mange som jobber fra 08 til 16, uten mulighet til å gå tidligere fra jobb. Hvordan får den gjennomsnittelige nordmann hverdagskabalen til å gå opp, uten og på sikt få utslitte unger og bli utslitt selv?

1 kommentar:

Ane sa...

Hei Monica