fredag 17. juli 2015

Fra dyp søvn til full action

God morgen :)
I skrivende stund ligger jeg i senga med en kopp kaffe. Ungene spiser frokost og ser på film. Å få noen minutter for seg selv på morrakvisten er kuren for en god dag, i mitt tilfelle. Jeg har en tendens til å være noe morragretten hvis jeg går fra min dypeste søvn til full action på null komme nix. Akkurat som om kroppen min går inn i et fullstendig sjokk, og jeg kan rett og slett ikke ta ansvar for strenge toner og grinete kommentarer i disse minuttene. Allikevel er det jo ikke spesielt kult å starte dagen med å være sur, så nå har jeg funnet kuren - fem minutter for meg selv med en kaffekopp, og dagen blir bra :)


Jeg trenger vel kanskje ikke nevne at behovet for søvn er litt større i disse dager. Foruten om det - som er en helt naturlig konsekvens i et svangerskap - kan jeg ikke klage. Formen min er nok bedre enn de fleste sin, og når Nicklas hadde ferie og jeg kunne tillate meg selv å ta 15 minutter her og 15 minutter der, merket jeg ingenting til mangelen på energi heller. Den traff meg som en stekepanne i bakhodet på mandag morgen og har ikke sluppet taket siden ;) Det var ikke akkurat slik jeg så for meg denne uka, men nå vet i hvertfall ungene hvorfor mamma har gått rundt med munnen på vidt gap til enhver tid!

Dagen i dag derimot - den blir bra. Jeg kjente at jeg var grinete i det jeg slo opp øynene, men tok meg raskt i det, så innen ungene hadde rukket å komme inn på soverommet var jeg i godt humør. Teo reiser til pappaen sin i ettermiddag, og blir borte i hele fjorten dager. Fjorten dager borte fra barnet sitt er lenge, og savnet slår meg over ende hver sommer. I år har jeg fortrengt det, men i går kveld gikk virkeligheten opp for meg. Da fikk jeg ekstra dårlig samvittighet for det sure trynet mitt på morrakvisten de siste dagene og de få sprellene vi har funnet på. I dag skal vi derfor nyte timene, og en lunsj på Egon med tante står blant annet på planen. Av en eller annen grunn så er det ett av Teo sine favorittsteder ;) Vi skal også bort i huset til noen venner av oss for å slippe inn katter og sette fram mat. Stor stas for to barn som "dessverre" aldri får katt på grunn av en veldig allergisk mann i hus. Har jeg forresten nevnt at jeg er livredd for katter? Haha. Her om dagen turte jeg så vidt å ta opp matskålen til den ene katten, for jeg fikk plutselig for meg at den hadde planer om å angripe meg. Dette til tross for at alle katter elsker meg og helst vil ligge oppå meg, til min store fortvilelse. Jeg er en hundeperson, da ;)

Nå får jeg komme meg i dusjen, så dagen kan starte. Vi snakkes!

Ingen kommentarer: