mandag 24. august 2015

"Du har ikke baby i magen!"

Søskensjalusi, har du opplevd det?

Når vi ventet Mia var Teo mer enn klar for å bli storebror. Han hadde lengtet etter en liten søster eller bror lenge, og var forberedt og moden for rollen som storebror. Overgangen fra én til to gikk knirkefritt, og søskensjalusi var aldri et tema. Selvsagt kan sjalusi oppstå nå som Mia er blitt eldre og tar mer plass, men det er ofte kortvarig og lett å løse opp i. Nå som vi venter nummer tre er vi derimot mer spente. Mia rekker ikke å fylle tre år før hun blir storesøster. Det er klart overgangen vil bli stor, når hun plutselig ikke lenger er den minste i hus med så og si alles øyne rettet mot seg til enhver tid!


Mia har alltid vært ekstremt omsorgsfull og opptatt av de minste. Er en nybakt mamma innom barnehagen er det alltid én liten jente som henger ved barnevognen med store øyne og et "naaaw" om munnen, og det er Mia. Hun er forsiktig, kosete, omsorgsfull og ivrig. At mamma plutselig hadde baby i magen var naturligvis derfor kjempestas - helt fram til spørsmålene haglet inn fra alle kanter om lillebror eller lillesøster, baby i magen og ikke minst om hun gledet seg. Etterhvert som ukene har gått har nok vår lille berte på 2 år blitt noe mer betenkt. Er det egentlig så kult at mamma har en baby i magen? 

Teo er veldig opptatt av den sakte men sikkert voksende magen. Han koser på den. Vil kjenne på den. Spør og er nysgjerrig. Han vet hva han har i vente og ser veldig fram til at spark skal kjennes på utsiden, få vite kjønn og ikke minst et nytt familiemedlem. Når broren i hus viser interesse for magehuset synes Mia det enten er stas, eller så trekker hun seg helt unna og kommer med kommentarer alá; "Du har ikke baby i magen, mamma!" Det er heller ikke alltid like gøy når mamma koser med andre sine babyer - noe hun aldri tidligere har brydd seg om. Sist jeg holdt en liten seks måneder gammel jente, hennes tremenning, på armen tittet hun på meg med store øyne og så kom ordene; "Ta bort den, mamma!". Vi er derfor forberedt på at overgangen fra to til tre vil være annerledes og trolig mer overveldende, på flere måter enn én. Mia er vesentlig yngre enn Teo var. Hun har aldri bedt om å bli storesøster. Hun er fortsatt mamma og pappa sin lille jente - og hun elsker oppmerksomheten som følger med yngstemann sin rolle. Man kan si hva man vil, men livet forandrer seg med en nyfødt baby i hus som krever mye av mors tid og oppmerksomhet, til tross for at foreldrene er opptatt av at alle skal føle seg sett og hørt og få den oppmerksomheten de fortjener og trenger.


Jeg kjenner jeg er spent, og jeg skal i hvertfall gjøre det jeg kan for at hun ikke føler seg utenfor eller oversett. Det knyter seg i magen min bare av tanken. Tips og råd tas imot med åpne armer fra dere som selv har opplevd søskensjalusi, har fått to relativt tette barn eller har tre barn der ingen skal føle seg oversett eller glemt :)

Ingen kommentarer: