torsdag 27. august 2015

Hvem er du, lille venn?


Dette er utsikten min i skrivende stund. Høsten dukket brått, men forventet opp. Det er helt greit for meg. I år lengtet jeg litt ekstra etter høsten. Den koseligste tiden av året har vi foran oss, og i år blir den ekstra spesiell, fordi jeg har et nytt lite mirakel i magen. Dagene flyr av sted med to barn i hus, og av og til glemmer jeg å nyte her og nå. Svangerskapet. Trolig det siste svangerskapet jeg noen gang vil oppleve. Det er en så spesiell og magisk tid dette her. Jeg vil suge til meg alle inntrykk, alle følelser og forsvinne litt bort - bare du og jeg. Det har vi gjort i dag. Regnet har rast ned på utsiden av vinduet, mens jeg har tilbrakt mye av dagen i sofakroken. Jeg har tatt meg tid til å kjenne etter deg. Endelig kan jeg med sikkerhet si at jeg kjenner dine bittesmå, vage bevegelser. Jeg er ikke lenger i tvil. Det er deg. 

Så, hvem er du, lille venn? Hvem er du, som skal komme inn i vår familie og gjøre den 100% komplett? Vi er så spente, alle fire. Om få dager får vi forhåpentligvis vite det, og det kiler i magen bare av tanken. Er det en liten lillebror eller en liten lillesøster på vei? Uansett er det helt perfekt, og det er akkurat deg vi venter på. Denne gangen er jeg ikke i tvil om at hjertet mitt er stort nok for enda et barn. Det vokser for hvert barn man får, og man blir hodestups forelsket i hver og en, med deres unike personlighet og utstråling. Du vil nok passe fint inn her, sammen med oss. 

Tiden løper av sted, og straks skal huset igjen bli fylt med barnelatter, sang og skravling uten stopp. Da er det litt ekstra godt å ha ladet opp i forkant, så man orker å være akkurat den mammaen man så gjerne vil være. Den mammaen som løper om kapp, tuller og ler, pakker teppet rundt, kiler på ryggen, synger sanger og heier når det er svømmekonkurranse i badekaret. Vi trengte denne torsdagen. En dag uten planer, med fullstendig ro. Endelig kjente jeg deg!


Ingen kommentarer: