søndag 30. august 2015

Kreativ på kveldstur // Ultralyd

En fin, men hektisk helg nærmer seg slutten. Jeg valgte å avslutte helgen med en powerwalk sammen med en av mine aller beste venninner. Energipåfyll så det holder. Jeg elsker at vi bor så nærme hverandre, for slike turer fører til latter, nye ideer og ikke minst mange gode samtaler. Vi er også kollegaer, så våres faste kveldsturer fører ofte til at vi løser businessrelaterte utfordringer også. Man er alltid så mye mer kreativ når man er i bevegelse og kan "drodle" med hverandre :)


Nå om dagen er jo det store temaet i samtalene våres HUS. Linda og familien hennes bor i et flott og stort hus her i Tomter, som de har totalrenovert og bygd på. Det har vært en lang prosess, men nå er de i mål, og har den plassen en familie på fem trenger. Vi stortrives i leiligheten vår, men vet ikke helt hvor vi skal gjøre av tredjemann når han eller hun ankommer i februar. Vi er derfor på husjakt, men det er virkelig enklere sagt enn gjort med tanke på at vi aller helst vil bli i Tomter her vi trives så godt. Tålmodighet har jeg forstått at er tingen, og ikke minst et snev optimisme om at dette vil ordne seg. Brikkene vil falle på plass og huset vil plutselig dukke opp. I mellomtiden tråler Linda og jeg gatene i bygda opp og ned, mens vi titter på hus, potensiale, muligheter og løsninger. Begrensninger fokuserer vi ikke på. Det er jo litt spennende det også, til tross for at frustrasjonen tar tak i meg innimellom når jeg har saumfart finn.no syttiåtte ganger på en uke, og det fortsatt er like dødt her vi bor. Den dagen huset virkelig blir en realitet så blir i hvertfall mor lykkelig. Det er det ingen tvil om. Jeg tror dog jeg/vi må senke kravene littegrann og forberede oss på litt oppussing. Det er nemlig mange gamle eneboliger her vi bor :)

I skrivende stund kjenner jeg at det kiler litt i magen. Det er en stor dag for oss i morgen. Vi skal på ordinær ultralyd og endelig få ta en ordentlig titt på vår lille mageboer. Hvem er du, lille venn? Vi er så spente! Så lenge bebisen er frisk og rask har vi ingen ønsker eller meninger angående kjønn. Helt perfekt er det uansett, og både jente-og guttenavn vi har falt pladask for er på plass. Blir det en Baby C eller en Baby M? De kommende storesøsknene mener det er gutt, men tiden vil vise :) Det er så mange spennende milepæler man skal gjennom i et svangerskap. Det gjelder å nyte, kjenne på spenningen, følelsene - ja, kanskje man grugleder seg litt? Det gjør i hvertfall jeg. Før ordinær ultralyd har jeg alltid holdt pusten når jeg har ankommet rommet, for deretter å gråte av glede når jeg har forlatt det. Det er en følelsesmessig berg-og-dalbane å bære fram et liv. Så sårbart, så stort og samtidig så utrolig flott. Dere får ønske oss lykke til :)

Nå har kjæresten allerede lagt seg, og jeg skal ta meg en rask dusj før jeg også tar kvelden. Jeg øver på å legge meg tidligere.. Enklere sagt enn gjort for et B-menneske som meg selv, som stort sett er i mitt ess fra klokken 21 og utover ;) Vel, god natt, tittere!

3 kommentarer:

Véronique sa...

Jeg er sikker på at dere kommer til å finne drømmehuset i Tomter :)

Masse lykke til med UL i morgen! Er veldig spent på hva dere får. Ha en følelse på at det blir en gutt.

Klem

Monica Jensen sa...

ja, håper du har rett og at det dukker opp snart <3

Tusen takk <3

Mikael G. Geertsen sa...

Da VAR det dere jeg så i går kveld! Jeg lover å stoppe og hilse neste gang :) Lykke til med husjakten! Plutselig en dag løsner det ;)