mandag 10. august 2015

Rett på trynet

Jeg har lagt bak meg en fantastisk helg. Å ha to av mine kjære og nære kollegaer og venninner på overnatting var superkoselig. Vi fråtset oss i sushi og annet kveldssnacks til sent på kvelden, før vi startet søndagsmorgen med frokost, kaffe, musikk, latter og skravling. Jeg har sagt det før, og sier det igjen; venninnetid er så viktig. Energipåfyll så det holder!


Vi ankom ÅS kulturhus litt før tiden. Det var duket for kick off, og vi skulle starte med champagne og feiring av de nye Supervisorne (dette er nivået i markedsplanen der den uavhengige inntekten begynner). Torun og jeg skulle stå for det, så jeg spurtet fra bilen i mine nye sko som jeg hadde gledet meg til å bruke i over to uker. Endelig skulle jeg freshe meg opp litt, være sosial og møte gamle og nye kollegaer igjen. Ja, flere jeg aldri før har fått mulighet til å hilse på. Jeg gledet meg som en unge på julaften! Arrangementer med teamet vårt er som et lite stykke USA i Norge. Alle er hyggelige og imøtekommende. Stemningen er god. Ingen ser ned på hverandre, og vi løfter hverandre opp og godtar hverandre akkurat for den vi er. Fantastisk befriende i et land som preges av så mye jante, negativitet og sure mennesker. Uansett, der spurtet jeg av gårde i mine nye sko, før jeg helt plutselig kollapset på gressplenen. Jeg gikk regelrett rett på trynet. Gravid, på høye heler, og med en ankel det smalt i så det sang etter. "Der skjedde det noe som ikke skal skje", tenkte jeg, mens jeg rev av meg bootsen. Man kan jo si at dagen ikke ble heelt som planlagt, men blir det egentlig noen gang det? :)

Å dra på legevakten var utelukket. Jeg skulle på kick off, til tross for at jeg hinket rundt som en gærning, og så helt spedalsk ut med min rygg som var dekket av blåmerker fra koppingen her om dagen. Samtidig som jeg hadde hetetokter og hår til alle kanter. Ikke helt den stilen jeg var ute etter denne dagen, etter å ha følt meg som en bøtte med møkk i nærmere fjorten dager, men hey - bøtte med møkk kan fint gjennomføres på kick off også. Det ble mye feiring denne dagen. Tøffe og dyktige mennesker som har tatt et nytt steg i markedsplanen, alle som har kvalifisert seg til bilbonus, og ikke minst listene. Har jeg nevnt til dere at jeg elsker lister? Bare jeg hører ordet våkner konkurranseinstinktet mitt. Jeg ble Top Builder og Top Leader i år også, og jeg må jo innrømme at jeg ble fryktelig stolt. Selvom jeg ikke ser på dette som jobb (hvis man tenker på jobb som et negativt ladet ord), så ligger det masse hardt og dedikert arbeid bak. Da er det ekstra stort å se at hard work pays off på så mange områder. Jeg er utrolig takknemlig for at jeg en dag for to år siden ble tilbudt denne muligheten, og så er jeg innmari stolt av meg selv som ikke kastet den i dass, men la bort unnskyldningene og bestemte meg for å gjøre denne mulighten om til den gullgruven den faktisk er!


I dag lever jeg livets glade dager i sofakroken, med te i koppen og macen i fanget. Igjen; friheten til å velge når, hvordan og hvor man ønsker å jobbe er helt spesiell. Jeg snakker av erfaring, da min kropp og helse har hindret meg fra å arbeide alt for mange ganger tidligere. Røntgen har blitt tatt, og det er i hvertfall ingen brudd, så gi meg én dag til så er jeg oppe og danser igjen, i mine nye boots ;) Fram til da skal jeg ta hintet; når slike ting skjer (ref: nakken, hodet, ankelen) er det kroppens måte å fortelle meg at jeg må roe ned litt. Av og til er det faktisk greit å la ting flyte og lene seg godt tilbake i sofaen og bare kulen helt. På en Mandag. En helt vanlig arbeidsdag :)

2 kommentarer:

Ellen Øverdal sa...

God bedfring med ankelen! Du er en flott insirator for oss som kommer etter!! TUSEN TAKK!

Ellen Øverdal sa...

Gikk litt fort i svingen her å ;-) Det jeg prøver å si er: God bedring med ankelen! Du er en flott inspirator for oss som kommer etter!!! TUSEN TAKK :-)