onsdag 30. september 2015

#foreverlifestyle - hva betyr det?


Dere ser kanskje at jeg bruker hashtagen #foreverlifestyle i sosiale medier. Hva legger jeg i det? Først og fremst frihet. Det er det min jobb gir meg; frihet. Jeg kan jobbe hvor og når jeg vil. Det er fortsatt en jobb i aller høyeste grad, men jeg kan tilpasse den min hverdag, timeplan og familie, og det føles godt og fører til et relativt lavere stressnivå enn hva jeg vil tro folk flest har - kanskje spesielt på mandags morgen ;)

De aller fleste bruker mer tid på å planlegge neste ferie enn hva de bruker på å planlegge livet generelt. De fleste teller ned og higer etter ferien, for deretter å grue seg til å dra tilbake til jobb når ferien er over. Jeg har selv vært der, og jeg ønsket en forandring. Nå er ferie overflødig, for jeg trives minst like godt i hverdagen og jeg har ikke lenger en jobb jeg har behov for å "rømme fra". I skrivende stund, mens Teo gjør lekser og de andre slapper av før middag, ligger jeg i hengekøya på terrassen, ser utover havet og jobber. Dette er frihet. Dette er #foreverlifestyle!

Jeg kan jobbe hvor jeg ønsker i verden, så lenge jeg har laptop og wifi. Jeg kan sitte i sofakroken en regnfull høstmorgen, med tekoppen og morgenkåpen, å bygge opp en global business via min laptop. Jeg kan tilbringe dagene i en hengekøye i solfylte Mexico, mens jeg følger opp kollegaene mine hjemme i Norge. Jeg kan velge å jobbe mer én periode, for å jobbe lite eller ingenting en annen periode. Alt er opp til meg, for jeg er min egen sjef. Det er ingen som kan fortelle meg når jeg skal jobbe, hva jeg skal prioritere og forlange min tid. Alt er opp til meg - så lenge albuene ikke er spisse, jeg samarbeider og jeg gir av meg selv. Det er ikke noe problem for meg, og det har det heller aldri vært!

Den største og viktigste jobben jeg gjør er å oppdra barna mine. De er til tider en håndfull, og det blir nok ikke lettere når to blir tre på nyåret. Når jeg tenker tilbake på hvordan livet mitt var før, så var min største bekymring å ha overskudd og helse til å følge opp barna mine. Skulle jeg fungere i en "vanlig" jobb, for så å ha energi til å følge opp barn, lekser, fritidsaktiviteter, hus og hjem på ettermiddagene? Det ville jeg ikke klare - ikke med min daværende helse og kropp. Jeg måtte prioritere; karriere eller familie. Valget var enkelt, men lommeboken min var så tom at den førte til våkennetter som besto av bekymringer og problemløsninger; hvordan skulle hverdagen og livet ordne seg? Hvordan kunne jeg tilby barna mine begge deler? En tilstedeværende mamma som orket å følge opp og en stabil og trygg hverdag økonomisk? Sliter foreldre økonomisk, påvirker det deres humør og hverdag, som igjen påvirker barna. Det er det ingen tvil om. Heldigvis finnes det muligheter for oss alle. Vi må bare se dem, gripe dem og gjøre noe ut av dem. Jeg fulgte dem som hadde gått veien før meg. Sugde til meg inspirasjon, tok notater så blekket sprutet og var åpen for kunnskap, tips og råd. Jeg delte min vei med dere - en vei som opplevdes (for meg) litt som "fra helvete til himmelen". Veien har vært utrolig spennende, lærerik, krevende og fantastisk. Jeg har elsket hver dag, utviklingen og menneskene - og jeg er langt ifra ferdig utlært. Nå har jeg pose og sekk; en karriere og tid. En god helse og overskudd. En hjemmeværende karrieremor, med en lommebok som ikke lenger fører til bekymring. Pose og sekk; #foreverlifestyle.

Nå skal jeg gå i dusjen og hoppe ned i sommerkjolen. Vi skal spise middag. Blir det italiensk, asiatisk eller mexicansk mat i dag, tro? Bekymringene er ikke like store som de var for 2-3 år siden gitt, men jeg husker godt hvordan ting var - og det er nok også derfor jeg er her jeg er i dag! Det som ga meg ekstra spark i rumpa på veien var alle menneskene som ikke hadde troen. De som lo, de som måtte komme med slengbemerkninger ala "det er vel ikke en jobb å leve av det der?", men som ante lite hva jeg tjente, hva jeg gjorde og hva jobben faktisk gikk ut på. De ga meg motivasjon til å fortsette. De har bidratt til at jeg er her jeg er i dag. Jeg måtte lykkes. Jeg måtte mestre dette. Ikke bare for meg selv, men for å bevise at jeg var god nok. At jeg kunne hvis jeg ville. At jeg var mer enn bare en mamma med fibromyalgi.

2 kommentarer:

Trine sa...

#Troverdig# .ønsker deg alt godt videre, Monica, og lykke til med bebbisen på nyåret :)

Mette Helen sa...

Så godt du har det bra :)
Ble selv forhandler for akkurat en uke siden, og gleder meg til fortsettelsen! :)