onsdag 16. september 2015

I morgen er ikke jeg hjemme


Jeg er utrolig heldig, for hver morgen tar Nicklas med seg begge barna ut døren, slik at jeg kan lade opp batteriene før dagen starter for fullt. Jeg står allikevel opp sammen med dem, kler på Mia, smører mat og vinker dem ut døren, før jeg kryper tilbake til senga. Som regel blir det ikke flere timer på øyet. Når jeg først har vært våken tar det en stund før jeg finner roen igjen, og timeplanen inneholder jo som regel noen gjøremål, og dermed strekker ikke tiden til. En lat time under dyna har jeg allikevel alltid tid til, med frokost og macen i fanget. Utrolig deilig og alfa og omega for at formen min skal holde seg fin! :)

Den siste uka har det vært mye på timeplanen. Det er så mye jeg ønsker å få gjort før vi reiser. Selvsagt har det påvirket formen min. Kynnerene har vært hyppige og jeg har følt meg helt tappet. Det har verket i øynene mine fordi jeg har lengtet sånn etter litt ekstra hvile og søvn. I går kveld når jeg susset kjæresten god natt, hvisket jeg i øret hans; "Bare sånn at du vet det, så er ikke jeg hjemme i morgen tidlig. Det er noe greier jeg skal på, men du og barna klarer dere fint selv!" Han lo godt og forsto hva jeg prøvde å hinte til. Ingenting slår sammenhengende søvn. Det blir det mindre og mindre av for min del kjenner jeg, men det er alltid på morgenen jeg er i min dypeste og beste søvn - og slik har det vært i alle tre svangerskap. Han kommenterte at det var notert, og jeg la meg med et tilfreds smil over at jeg kunne sove helt til klokken 10 dagen derpå. Luksus!

Like før åtte spredde panikken seg i hjemmet. Alle hadde sovet seg gjennom vekkerklokker og Teo begynte på skolen om nøyaktig 15 minutter. Da var det ikke så lett å late som at mamma ikke var hjemme, haha. Den søvnkuren jeg hadde forberedt meg på ble avlyst kan man si. Teo rakk utrolig nok skolen, og når alle var ute av huset føltes det ut som jeg hadde løpt et maraton. Det må ha vært et syn for naboen, her jeg løp mellom kjøkkenet og badet kun iført trusa. Jeg kan vel si (igjen) at ting går som regel ikke etter planen når man har barn i hus ;)

Jeg velger allikevel å gi "i morgen er ikke jeg hjemme"-trikset et nytt forsøk. I mellomtiden skal jeg ta med meg kjæresten i senga og håpe på en god natts søvn. Det trenger vi forsåvidt begge to. Lille frøken fryd har nemlig startet en ny trend, som innebærer at hun helst vil stå opp i 3-tiden på natten, før hun etter et hysterisk kvarter tar til fornuft og legger seg igjen. Litt uvant, og det er jo enda godt. Vi håper det er forbigående ;) Så; god natt, tittere. Setter sånn pris på at dere titter innom meg!

Ingen kommentarer: