tirsdag 6. oktober 2015

Bak fasaden

Jetlag skulle vise seg å bli en større utfordring enn forventet. Akkurat nå føler jeg det har tatt over livet vårt. Snakk om en bakside ved reising mellom tiddsoner vi ante lite om. Vi opplevde null jetlag når vi reiste til og fra Singapore. Nå derimot - nå er vi utslitte og desperate. Tårene velter ut av meg. Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal gjøre av meg!


Mia har alltid vært en jente som har trengt mye søvn og hatt et sterkt sovehjerte. Det er frustrerende å se at hun ikke får den søvnen hun trenger nå, mens vi desperat prøver å finne tilbake til normale døgnrytmer. I går var hun utslitt når jeg hentet hun i barnehagen. Hun sovnet som en sten til normal tid, men våknet igjen klokken ett på natten. Da var showet i gang ut i de sene morgentimer. Når hun endelig sovnet, på tvers av sengen, på min halvdel, var jeg så desperat etter søvn at det mer eller mindre ble psykisk. Jeg klarte ikke å roe ned tankene eller kroppen. Utmattet sovnet jeg like før vekkerklokken ringte i dag morres før syv, nederst i hjørnet i senga, i en klump. Perfekt stilling for en gravid frøken som er over 5 måneder på vei. 

Like før 10 vekket Nicklas oss. Vi hadde forsovet oss, og både han og Teo var to timer for sent ute til jobb og skolen. Krise! Vi kunne ikke la Mia sove bort dagen, så vi måtte også vekke verdens trøtteste jente som endelig sov så inderlig godt. Jeg var så trøtt.. Så utmattet.. Så sliten i hele kroppen, helt ut i fingerspissene, at følelser tok helt overhånd. Det er ikke lett å være gravid, med behov for 9-10 timer søvn per døgn, og så har jeg ikke fått mer enn 7 timer søvn til sammen de siste 2,5 dagene. Nå er jeg desperat, og jeg forstår ikke helt hvordan vi skal komme tilbake til de gode, faste rutinene våre. Bare holde showet i gang..? Presse minstemor og oss selv så langt at det til slutt bare "går seg til"...? 

Jeg tar i mot alle erfaringer, tips og råd jeg kan få fra dere som har reist gjennom de samme tiddsonene som oss. Jeg har nemlig fått tilbakemeldinger om at det oppleves verre i etterkant enn for eksempel å reise til/fra Asia, og det er også den erfaringen jeg personlig sitter igjen med. Da reiste vi riktig nok uten barn. Det er en vesentlig forskjell. Teo våknet et par ganger i natt han også, og han klinte jo til å sov mye lenger enn hva han vanligvis ville gjort, men der er jeg ikke bekymret. Et par netter til, så vil nok han være 100% "back on track", heldigvis. 

I morgen skal vi i hvertfall helgardere oss med minst fem vekkerklokker hver per telefon. Hei hverdag. Hei Norge. Hei fucked up døgnrytme!

Ingen kommentarer: