søndag 18. oktober 2015

Hjortelus og mammakveld

Dette skrev jeg i dag morres, og var klar for å poste, men så gikk det i glemmeboka blant frokost, morgenstell, søskendiskusjoner og livet. Så; here it goes..

Hele uka hadde vi lagt planene klare; vi skulle kose oss med barna på lørdagen, for deretter å samles hos meg på kveldstid, legge barna og få til en ordentlig jentekveld sammen. Planen var jo spikret, og vi vet jo alle at absolutt alt går etter planen når barna er inni bildet ;)

Selvom du begynner på jobben klokken åtte, så driter barnet ditt i det hvis hun eller han ønsker å rive av seg klærne 30 sekunder før dere skal ut døren, for deretter å legge seg ned på gulvet å hyle fordi prinsessekostymet/supermannkostymet ikke var dagens antrekk. Du trodde du lå så bra an i forhold til skjema, men så; fail. Sånne ting skjer med små barn i hus. Det er ikke alt man kan ha kontroll over rett og slett. Det gjelder forøvrig også når mammaene finner ut at de skal ha jentekveld med fire sovende barn i hus...


Vi møttes ved Hebekkskogen med nybakte boller og varm kakao i sekken. Klare for noen timer i frisk luft blant de vakre høstfarene i skogen. Mens vi trasket inn mot Radiostasjonen kom praten brått over på hjortelus. Hvor stor sannsynlighet var det å få de krypene i hodet på denne turen? Det var jo ganske åpne skogsstier. Var det ekstra mange av dem i år? Vi konkluderte med at det sikkert var fint lite av dem her, og fortsatte i retning Radiostasjonen. Vi hadde et par fine timer på sletta, mens vi spiste, lekte boksen går og gjemsel. Da alle begynte å bli litt kalde trasket vi tilbake til bilene. Mia hadde ikke sovet og begynte å bli sliten. Til tross for at jeg har nokså plagsomme kynnere om dagen, som blir trigget av den minste ting, plasserte jeg hun oppå skuldrene med godt mot. Kunne jo være jeg slapp unna i dag, og uansett så skulle vi jo bare hjem til oss der avslapning og jentekveld ventet :)

Vi låste opp dørene hjemme og en nyvasket kåk ventet på oss. Lykke på jord å komme hjem til skinnende bad, rene gulv og rene senger. Noe som betyr at husarbeid ikke trenger å stå på min plan de neste dagene, og det er virkelig gull verdt nå for tiden. Like etterpå kom resten av gjengen også. Kynnerene var tilstedeværende, men jeg prøvde å overse dem. Av og til kan det være lurt å sette seg ned i sofaen og ta imot hjelp fra dine gode venninner, men neiiiida, sånt driver ikke denne jenta med. Åpenbart. 2åringene løp rundt i ren lykkerus. Jeg har faktisk aldri sett Mia gira. Teo showet for småjentene, og på ett tidspunkt var det både nerf-kamp, prinsesseshow og pilogbuepåblinkskyting inne på kjøkkenet mens vi lagde pizza. Da kjente jeg kynnerene ta seg opp. Du vet når de blir så intense at du føler magen skal revne, og det til slutt bare går over til en sabla stram mage som aldri slipper taket..? Der var jeg på dette tidspunktet, og slik fortsatte det. Alle barna fikk i seg mat, og vi satte fram litt godis og en film. Nå var det roe-ned-tid, slik at vi mammaene fikk spise i fred og ro på kjøkkenet. Slik ble det jo ikke, men det var forsåvidt greit. Vi var forberdt på det. Når vi hadde spist løp Teo i dusjen for å gjøre seg i stand for kvelden, og like etterpå var det jentene sin tur til å dusje. De dusjet ned hele badet i samme slengen. Vi tørket raskt opp, fikk på dem pysjen og gjorde klar sengene. Nå var det sovetid!

Mia skulle sove i min seng, Teo i sin seng, Mathilda i Mia sin seng og Ruben skulle sove i vognen sin i gangen. Alt var med andre ord under kontroll. Mia og jeg krøp ned under dyna inne på rommet mitt. Hun var gira, men trøtt, så jeg tenkte at det beste var å legge meg ned sammen med henne. Til min overraskelse oppdaget jeg at det var vått i senga. "Det er tiss!", sier Mia i klar tone. Jentene hadde lekt i senga tidligere på ettermiddagen, uten bleie, og Mia hadde hatt et lite uhell. Selvsagt var det tiss. Da var det bare å skifte på senga, med en mage så stram at jeg slet med å stå oppreist. I samme slengen hører jeg resten av gjengen lete gjennom alle skuffer og skap. Mathilda hadde mistet kosen sin. Den kosen man er totalt avhengig av som er helt uerstattelig. Med andre ord; krise!

Mia sovnet raskt, så endtevendte vi hele leiligheten uten hell. Kosen dukket ikke opp. Mathilda var naturligvis veldig lei seg og sliten, så hun ville hjem. Teo var muestille i håp om at jeg skulle glemme at han så film på iPaden, og Ruben klarte ikke å sove når det var så mye som skjedde rundt han. Tiden gikk, vi saumfarte hver eneste krik og krok, men kosen dukket ikke opp. Julie begynte å innse at de måtte reise hjem, for uten kosen ville ikke Mathilda sovne og heldigvis hadde de en ekstra hjemme, sånn just in case. Hun ville først bare roe ned i sofaen noen minutter før hjemreise.. Og det var da den dukket opp. Et monster av en hjortelus. Alle vi jentene nistirret på den, sammenlignet den med bilder på google og begynte å klø på hele oss. Fysj og fy! Minutter senere sto vi alle sammen på badet, gredde gjennom håret med kam, klødde og var alt annet enn avslappet. Da bestemte vi oss for å ta kvelden. Mathilda var utslitt, jeg hadde vondt i magen, Teo var overtrøtt, Ruben var klar for å komme seg hjem til litt roligere forhold og vi mammaene kunne helst tenke oss en dusj. Jentekvelden gikk med andre ord ikke så knirkefritt som vi hadde sett for oss. Det ble faktisk ikke ett eneste minutt i sofaen for min del. Vi får prøve igjen en annen gang, da uten barn ;)

Da alle hadde dratt og begge mine barn sov, tittet jeg over leiligheten. Nyvasket? Vaskedame? Hæ? Det var kortvarig glede for å si det sånn :) Jeg blåste ut telysene, skrudde av lysene og tok meg en lang varm dusj der jeg fikk tatt en grundig hårvask. Deretter kysset jeg barna god natt og krøp under den myke, gode dyna mi. Aldri før har senga føltes så god. Jeg la meg med et smil. Greit, ting går som regel ikke etter planen, men det er også litt av sjarmen når man har små barn i hus. I etterkant kan det jo også føre til mange gode minner og historier ;)

Takk for en fin lørdag, folkens!

Ingen kommentarer: