mandag 5. oktober 2015

Komedie // Minutt for minutt

01:35: Mia er lysvåken og klar for en ny dag! #jetlag

Nicklas begynner å stresse. Han skal på jobb i morgen, og på grunn av ferien venter overtid på han. Han burde sove, selvom kroppen egentlig sier noe annet.

01:37: Teo roper fra rommet sitt.. Han er sulten!

Nicklas titter spørrende på meg, med et skjevt smil; "Hva skjer for noe nå a? Er dette en komedie, eller hva?"

01:39: To gira unger sitter ved kjøkkenbordet med hvert sitt knekkebrød. Søskendiskusjonene er i gang og de er begge enige om at det umulig kan være midt på natten nå. Gira som A.L.D.R.I før!

01:41: Nicklas forteller meg på engelsk at han kommer til å dø i morgen. Jeg tror han også mumlet noe om "shoot me" i forbifarten, men jeg er ikke sikker altså...

01:42: Mia begynner showet sitt. Hun ler høyt. Den morsomste hun vet om er hun selv. Teo ler med.

01:43: N påpeker til meg at ingen av de kommer til å sovne før klokka fem, og lurer på hvordan de skal holde ut på skolen og i barnehagen i morgen.

01:45: Jeg setter meg ned ved kontorpulten for å printe ut bilder til ferieboka til Teo. Hadde helt glemt det, men så har jeg jo hele natten på meg......

01:48: Jeg begynner å føle på de samme bekymringene N sitter med. Ungene er langt over gjennomsnittet hypre. Hvordan blir morgendagen?

01:58: Barna er på sitt andre knekkebrød. Relativt mye roligere. En alvorsprat med faren i huset hjalp - hvertfall litt.

02:00: Mia spør om hun kan se på iPad. N er bestemt og ber hun se ut av vinduet. Påpeker at det er midt på natten, og at de begge kan glemme ipad. De skal spise opp og rett i seng.

02:01: N går på badet for å pusse tenner. Jeg blir sittende igjen med barna. Prøver å se humoren i dette, for hisser jeg meg opp blir stemningen så dårlig at natten bare blir tusen ganger verre. Hører på barna som smatter. Aldri før har de laget så høye smattelyder. Jeg er sikker på at spesielt Teo smatter ekstra nå for å irritere (han sluttet nemlig å smatte for flere år siden).. Hvor langt kan strikken tøyes?

02:30: Ungene ligger i hver sin seng. Pusset tenner og blitt lagt på nytt. Mette, men mindre fornøyde. Mia påpeker at pappa ikke må være streng.

02:34: N går for å legge seg, mens jeg går på badet for å stelle meg for natten. Hører at barna prater fra hvert sitt rom.. Kjenner at jeg begynner å bli fryktelig sliten. Jetlag tar på!

02:37: Begge barna er ute og går. De får streng beskjed av N om å komme seg i seng. Han er trøtt og tålmodigheten er derfor kort. Mia blir lei seg, og Teo tar hun i forsvar. De forsvarer alltid hverandre. Der er søskenkjærligheten sterk.

02:39: Hører Teo er inne på rommet til Mia. Han trøster og visker natta. Det blir stille. Enn så lenge hvertfall...

02:41: Føler meg litt ekstra takknemlig for at jeg er min egen sjef nå. Våkennetter kan det være flust av med små barn i hus, og det var et mareritt å dra på jobb etter en våkennatt når Teo var yngre. Misunner ikke Nicklas, og tenker på barna som helt sikkert er veldig trøtte i morgen. Kanskje de sover bedre i morgen natt i det minste?

02:45 Jeg ber N gå å legge seg. Han må sove nå. Han får dårlig samvittighet, med tanke på at jeg er gravid og trenger søvn, men med litt overtalelse går han og legger seg - igjen.

02:49: Teo roper fra rommet sitt at han ikke får sove. Nå som det endelig var stille. Jeg ber han være stille og prøve. Han roper gjentatte ganger at han ikke får sove. Jeg gir han ingen oppmerksomhet på det - for i bunn og grunn er det det han ønsker nå; oppmerksomhet og mulighet til å dra ut tiden enda lenger. Den luringen!

02:54: Teo roper at han er tørst. Jeg henter vann.

02:55: Mia roper at hun er tørst. Teo roper at han ikke får sove. Mia roper at hun ikke får sove. Jeg truer med å lukke dørene deres. Nå er det nok!

03:00: Mia ligger i sengen og synger "Ida´s sommervise" - den svenske versjonen. Er dette tull?! Virkelig? Går det an å være så himla utholdende? Hva gjør jeg nå? Overser eller ber hun være stille? Jeg går for det sistnevnte. Det er trossalt midt på natten og endelig er broren stille. Hun roper på pappaen sin. Standard. Der er det ingen respons å få. Jeg håper han har sovnet.

03:09: Legger meg inne hos Mia. Innser at hun ikke sovner med det første. Selvom det er slitsomt mens det står på, er det jo ikke deres feil at de har jetlag. Teo har vært stille en liten stund. Håper han sover. Han trenger det nå, for om få timer er det tilbake på skolebenken.

03:26: Mia er fortsatt våken..

03:38: Hun er fortsatt våken, men trøtt og søvnig. Jeg går på badet for å stelle meg ferdig.

03:53: Skriver ferdig dette innlegget, kjenner Baby M sparke i magen, og er litt ekstra spent på hvor mange våkennetter det vil bli de kommende årene. Jeg har hatt én av hver så langt; en som så og si aldri sov og en som hadde et godt sovehjerte fra første stund.

03:54: Mia kommer tassende inn i stua.. Så trøtt, så søt, så himla sta og utholden.

03:55: Jeg bestemmer meg for å slå av macen, ta hun med inn i senga og legge meg. Nå er det natta. Nå er grensen nådd.

03:56: I senga mi ligger det en liten søt gutt på snart 7 år og sover. Mia og jeg tasser inn på rommet hans. Det blir litt trangt, men det er det beste alternativet nå. Søvn er et must!

03:57: Teo kommer gående. Han må tisse. Er det mulig? Hvor er det skjulte kameraet? Jeg var sikker på at han sov!

04:00: Han går heldigvis inn på rommet mitt og legger seg igjen uten diskusjon eller tull.

04:01: Jeg titter inn. Forsikrer meg om at Nicklas sover. Håper det, det er i hvertfall stille på rommet. Jeg føler meg desperat, så kan bare forestille meg hva han føler nå hvis han er våken. Det er under tre timer til vekkerklokka ringer!

04:04: Legger meg ned i Teo sin seng, med 2åringen i armkroken. Nå må det være natta. Nå må vi sove.

04:12: God natt!

Ingen kommentarer: