onsdag 21. oktober 2015

Kynnere til besvær


Dere som titter fast innom meg har nok fått med dere at jeg har en del kynnere dette svangerskapet (jeg trooor jeg har nevnt det, haha). Det er helt normalt, og jeg har ikke vært bekymret - før nå den seneste tiden. De har tatt seg opp i styrke, som igjen kan gi meg en stram og hard mage så lenge som 12 timer. Fryktelig slitsomt. Når det har stått på som verst har jeg hatt problemer med å stå oppreist, uten å føle at magen skal revne, og enkelte ganger har jeg måttet puste meg gjennom kynnerene. Så, hva er egentlig normalt og når bør man se på det som faresignaler? 

Jeg er en av dem som føler meg så inderlig til bry når jeg tar en telefon til sykehuset. Jeg føler meg liten, overhysterisk og dramatisk. Allikevel får jo alle gravide beskjed om å ringe inn en gang for mye enn én gang for lite. Jeg har derfor kvinnet meg opp noen dager, og etter nok en ettermiddag med vond mage, tok jeg en telefon. Jeg forklarte situasjonen, og spørsmålet mitt var jo selvsagt; kan disse smertene påvirke livmorhalsen min? For gjør de ikke det skal jeg fint klare å leve med dem noen uker til. Det er bekymringene som følger med smertene som nesten blir verst når man bærer på et lite liv. 

De ba meg selvsagt komme inn, og der ble jeg møtt med forståelse og alvor. Etter både riemåling, ultralyd og måling av livmorhalsen, kunne legen og jordmor konstatere at det var ingen fare i mitt tilfelle. Livmorhalsen ble enn så lenge ikke påvirket av smertene, og jeg kunne puste lettet ut. Baby M har det fint i magen og trives godt. Han satt med rumpa godt plantet ned, og ut ifra størrelsen hans per dags dato ser det ut som vi kan forvente oss en bebis på størrelse med Mia ved termin. Altså en liten pjokk på rett i overkant av 3 kg. Dette kan selvsagt forandre seg etterhvert som ukene går. De vokser jo i rykk og napp. 

Ellers er det helt vanlig at livmoren er mer sliten og øm i svangerskap nummer tre. Baby M er inne i en stor vokseperiode nå, og livmoren står i strekk. Dette kan gi en del mer ubehag nå, og mye forandrer seg fra for eksempel svangerskap nummer to til svangerskap nummer tre. Sammen med kynnere, som også gjerne kommer hyppigere nå, kan det være veldig ubehagelig. Enkelte opplever selvsagt mer smerter rundt dette enn andre, og jeg er en av de heldige som har det slik. Livmorhalsen var allikevel upåvirket, så det er bra. Slanke gravide kan også merke mer til det som skjer i magen, på godt og vondt, enn overvektige. Så det kan være nok en faktor til at ubehaget er såpass stort. Jeg har fått beskjed om å slappe av og lytte enda mer til kroppen min. Ta enda bedre vare på meg selv med andre ord. Det er sikkert ikke så dumt!

Du som har gått gravid flere ganger; merket du stor forskjell fra svangerskap til svangerskap?

4 kommentarer:

Anonym sa...

Kjenner meg sååå igjen, og har vurdert å ringe sykehuset flere ganger!! Ligger 2 uker etter deg.. Godt å høre om livmorhalsen😄 Ta vare på deg selv, og lykke til videre😄😘

Fru Jacobsen (@frujacobsenno) sa...

Jeg sliter også veldig med kynnere og har gjort det siden graviditet nr 2. Så siden jeg er i nr 4 er det veldig sterke og hyppige. Har også hatt noen med en del nedpress så blir greit med jordmortime på Fredag 👍🏼
jeg er 27 uker på Fredag 👍🏼 De 4 siste ukene pleier jeg å ha 3-4 cm åpning pga maserier ;)

Ta vare på deg selv og slapp av så mye som mulig :) Spis gjerne mandler og bananer da de inneholder mineraler som kan minke kynnerene :)

Stine Marie Alme sa...

Hei hei :)

Jeg har 5 barn og har gått gravid 4 ganger.... Vært like "hysterisk" hver gang :p Det første sv.skapet var veldig fint, men naturlig nok etter lang prøvetid så var bekymringene store. Men jenta kom og var frisk og rask.
Sv.skap nummer 2 var jeg syk nesten hele tiden og hadde "klippekort" på føden. Måtte stadig inn til observasjon pga kvalme og oppkast. Jeg ble satt igang 3 uker før termin fordi jeg var utslitt selv. Denne andre gangen hadde jeg noe flere kynnere enn første, men aldri slik at jeg var bekymret.
Når jeg ble gravid med tvillinger derimot opplevde jeg som deg tidlige kynnere. Disse ble fort ganske vonde og jeg ble lagt inn i uke 27 på Riksen med mistanke om at det kanskje kunne skje noe. Jeg tok det med ro i ukene etterpå. Var inn og ut av sykehuset fordi jeg var "sikker" på at fødselen var igang. Jeg klarte imidlertid å holde guttene inne til uke 33 :D
Siste svangerskap forløp ganske likt som med tvillingene. Jeg fikk veldig tidlig problemer med kynnere og maserier. Som forrige gang var det inn og ut på sykehuset.... Den ene dagen jeg hadde vanlig kontroll ble livmorhalsen målt på dagen og den var fin og lang. Jeg ringte inn klokken 18.00 samme dag og sa at NÅ er jeg sikker på at det er rier altså.

Jeg følte meg ikke trodd fordi det hadde vært så mye ulv ulv. Jeg turte nesten ikke å ringe opp en gang til for å mase. Men når jeg kom opp på sykehuset ble jeg sendt direkte til et annet sykehus fordi livmorhalsen nå var svært påvirket. Jentungen ble tatt med ks senere den kvelden i uke 34.

Så mitt råd til deg er: Er du i tvil så ring. Kynnere skal være litt ubehagelige. Også kanskje litt vonde. Men hvis du er usikker på om det er kynnere eller rier, så ta en telefon. Det skader ikke å sjekke at alt er i orden. Masse lykke til <3

Maja sa...

Mye flere kynnere med nr 2 enn med førstemann=)