søndag 25. oktober 2015

Når panikken kommer


Panikken - den har tatt tak i meg før eller siden i alle tre svangerskap. Når jeg ventet Teo husker jeg at det helt plutselig gikk opp for meg at jeg måtte være voksen. Noe som igjen innebar full oversikt over økonomi, inntekter og utgifter. Jeg hadde oversikt, men jeg måtte ha det svart på hvitt. Permer ble laget, papirer ble sortert og jeg fikk ikke ro i sjela mi før det var 100% i orden. Når jeg ventet Mia tok panikken tak i meg lik over jul, når jeg innså at flere av innkjøpene gjensto og babyrommet ikke var påbegynt (hun ble født i april). I løpet av en uke med litt ville tendenser her hjemme, sto barnerommet mer eller mindre klart, og mor kunne igjen finne tilbake til normalpuls og nyte resten av svangerskapet. Denne gangen er det annerledes...

Når panikken tok tak i meg i dag hadde jeg mest lyst til å løpe på veggen. Mange innkjøp gjenstår, og ja - vi har enda god tid på oss, men så er det "den tiden av året" vi har foran oss. Da julegaver skal handles inn til den store gullmedalje, senteret er fullspekket med stressa mennesker, man (hvertfall vi) ønsker å kose oss litt ekstra masse og nyte førjulstiden - og i tillegg skal flust av bursdager feires og gaver må handles inn. 80% av familien min fant nemlig ut at det var lurt å føde barn på slutten av året.. Det er derfor på tide å få på plass litt innkjøp allerede nå, for i januar er jeg brått høygravid og det siste jeg vil og har ork til da er å tråle rundt i butikker. Spesielt i dette svangerskapet vil jeg tro. Så kommer vi over til her panikken slår til; hvor skal jeg gjøre av innkjøpene? 

Faktumet er at vi ikke har plass til noe baby her. Selve babyen skal vi få plass til. Han skal til og med få et trygt og godt sted å sove. Men til tingene som følger med en baby derimot.... Klær for eksempel. Jeg begynner nesten (bare nesten) å grine når jeg tenker på det, for det er så fullt overalt i leiligheten vår at vi ikke har én eneste kvadratmeter til å lagre tingene hans på. Dere vet hvordan gravide kjerringer blir? Vi ønsker å bygge et rede. Mitt rede er et kaos i hodet mitt nå, og jeg svetter oppover av å tenke på det. Drømmen om et nytt og større hjem, med mer lagringsplass, er så stor nå at jeg nesten ikke klarer å beskrive det. Så i dag kom panikken, og i dag har jeg revet ut det meste fra klesrommet vårt. Når det er så fullt at jeg ikke kommer fram til min egne klær, når jeg er 26 uker på vei, da blir jeg forbanna. Og hva gjør jeg da? Da river jeg ut alt. Det er med andre ord et kaos som venter på meg på soverommet, men det er helt greit. Da må det nemlig gjøres. 

Så nå sitter jeg her. Tenker, puster, drikker kaffe og roer meg selv ned - mens jeg prøver å fokusere på løsninger fremfor begrensninger.. Hilsen gravid stressa hormontroll som har fått kjenne på trangen til den berømte redebyggingen!

4 kommentarer:

Fru Jacobsen (@frujacobsenno) sa...

Her har også redebyggingen slått til. Klærne er vasket, og lagt i en kommode som bare er satt inn på rommet til Storebror i mens. Skulle gjerne ha delt det rommet i to innen lille kommer i Januar, men det er så mye som skal gjøres og det koster jo flesk å få til, og midt i julestria er ikke det akkurat det beste :)

Jeg må få kjøpt inn tennisballer så jeg får vasket og tørket vinterposen hans, kjøpe ammepumpe, nest og vippestol. Ellers så tror jeg at jeg har ALT. Men jeg føler hele tiden at det er noe jeg ikke har tenkt på, og det irriterer meg at jeg ikke helt vet hva det er.

Momtobe sa...

Hei :) jeg kjenner meg selv sp mye igjen av de tingene du beskriver. Jeg lurte på en ting. Kunne du tenkt deg å gi bort eller eventuelt selge dem for lite penge? Jeg venter en liten jente I begynnelsen av mars :)

Monica Jensen sa...

Du får skrive en detaljert liste - kanskje du finner ut hva du mangler da :)

Men da har du jo mye i boks. Så deilig det må være!! :) :) Får skrive en liste og angripe den snart jeg også :P

Monica Jensen sa...

Hei Momtobe :) Klærne etter Mia kunne du selvsagt fått av meg, MEN jeg har gitt dem videre til kusinen min som venter nr2. Så stas med en liten jente. Bare å glede seg. Mor/datter-båndet er noe for seg selv :) <3