tirsdag 15. desember 2015

15.12.2015


Ungene og jeg sitter i bilen. Vi er på vei til Live og gutta på Kolbotn, for en tradisjonell førjulsfeiring med pakker og pannekaker. Teo, som ser på "jul i blåfjell" i lunsjtimen på skolen hver dag, begynner å synge på en sang om mamsen og lillegutt. Han synes det er koselig, for mamsen og lillegutt er jo han og meg. Det var i hvertfall det vi omtalte oss som for noen år tilbake når det bare var oss to. "Vi er mamsen og lillegutt vi, mamma!" sier han ofte med et smil. Jeg håper ikke vi kan sammenlignes med blåfjells versjon, men sånn bortsett fra det er det veldig hyggelig. Vi har mange fine år i minnet, han og jeg :) Mia har fanget opp dette, og hun føler seg nok litt ekskludert. Hvor er hun inn i bildet hvis vi er mamsen og lillegutt? Teo traller i vei, og plutselig begynner Mia å gråte i baksetet. En smart og oppegående liten jente med store følelser. Jeg kjenner meg igjen i hun så ofte, så derfor forstår jeg hun så inderlig godt. Etterfulgt av tårene kommer ordene; "Men det er jo Mamma og Mia...!" Jeg forteller at jeg er mamma til dem begge, og at det er mer enn nok av meg til begge to - snart alle tre. Teo og jeg fortsetter å synge på sangen, men annenhver gang synger vi "mamsen og lillesnupp". Hun føler seg inkludert, og den såre følelsen forsvinner. Det er ikke så mye mer som skal til!

Vi har hatt noen kjempehyggelige timer hos Live og gjengen i dag. Et deilig avbrekk på en helt vanlig tirsdag ettermiddag. Barna har fått hver sin gave og de har lekt og kost seg, mens vi voksne har skravlet. Helt perfekt! Så fort vi kom inn døren her hjemme, måtte Nicklas videre for å spille håndballkamp. Da ventet kveldsstell og to trøtte barn. Et lite kvarter senere sov dem begge søtt i hver sin seng. Legging går ikke alltid knirkefritt her hjemme. Det er mye "jeg skal bare..." ute og går. Men på de kveldene jeg er alene med dem, er det akkurat som om de forstår at mamma må få hvile. De kan prøve seg én gang. Kanskje to. Men så er det natta, uten verken diskusjoner eller dårlig stemning. Deilig - og ekstra deilig nå i kveld etter en dag på farten, med lite søvn og mye nedpress. 

For all del, dagen har vært fantastisk. En rolig formiddag med Mia, lunsj med mamma, shopping av de aller siste julegavene, en kjempefin ettermiddag med kjære og nære - ja, det er slike dager som gir påfyll til begeret, til tross for at kroppen blir sliten :)

Nå er det meg-tid. Hva nå enn det innebærer. Kanskje jeg skal benytte anledningen til å ta et bad, helt alene? Vanligvis har jeg selskap av minimum ett barn som spreller, plasker og fyller det opp med badeleker. Ikke fullt så avslappende ;) Lag deg en fin kveld!

Ingen kommentarer: