mandag 21. desember 2015

Hjertene mine


De fine, morsomme, uerstattelige barna mine. Hjertene mine. Mitt alt. Klisjé, men mer sant enn det blir det ikke. 

Den dagen du blir mamma venter et liv med dårlig samvittighet, bekymringer og kjærlighet så sterk at det fysisk kan verke i brystet ditt. Jeg kan se på dem og kjenne tårene renne over. Jeg føler aldri jeg gjør nok for dem - fordi de fortjener alltid det lille ekstra. Når jeg tenker på verden, alle farer som truer og livets gang, kan jeg bli så bekymret og redd at jeg sliter med å puste. Det er en kjærlighet så sterk at den faktisk gjør vondt. Samtidig ville jeg aldri vært den foruten. De er det største som har skjedd meg. Det fineste på jord. Jeg er så stolt av dem. Barna mine. Hjertene mine. 

Det finnes ingenting bedre enn å være mamma. Det finnes heller ikke noe mer skremmende. Man lever med følelsene utenpå kroppen til enhver tid. Man kan ikke pakke dem inn i bobleplast og holde dem i bånd, selvom det er flere ganger tanken har slått meg. De må få leve sitt liv, utforske verden, feile og lære, tørke tårer og plastre sår. Jeg er her som deres klippe, for å blåse på, trøste, prate og si at uansett hva som skjer, uansett hva de gjør, så er jeg her - og jeg vil alltid elske dem. Ubetinget. 

Snart skal jeg oppleve den intense kjærligheten for tre små. Enda en å bekymre meg for. Enda en å elske høyere enn alt. Enda en som vil være med på å gjøre livet mitt, livet vårt, enda rikere. En følelsesmessig berg-og-dalbane på flere måter. Har de det vondt, har jeg det vondt. Har de det bra, er jeg verdens lykkeligste. Livet som mamma er brutalt, men fantastisk. Jeg er så glad for at jeg får være akkurat deres mamma. Ikke bare i dag, men for resten av mitt liv.

Ingen kommentarer: