torsdag 3. desember 2015

Tanker rundt amming

Jeg har hatt problemer med ammingen etter begge svangerskap. Med Teo ante jeg ikke hvilke utfordringer man kunne møte på, i form av blødende sår, melkespreng og vonde pupper. Han var en stor og glupsk gutt, som i tillegg hadde kolikk, så alt jeg gjorde den første tiden var å amme - følte jeg. Skjold ble tatt i bruk på et tidlig tidspunkt, og det viste seg å være avslutningen på en relativt kort ammeperiode. Melkeproduksjonen gikk ned, og flasken ble et lettere alternativ. Jeg ga opp, rett og slett, men det føltes veldig riktig i vår situasjon.


Når jeg gikk gravid med Mia var jeg veldig bestemt på at jeg ønsket å få til å amme - og jeg hadde realistiske forventninger om at det ville by på utfordringer, men jeg skulle i hvertfall gjøre mitt for å få det til. Såre pupper er en del av pakka, men jeg synes vi klarte oss overraskende fint de første dagene og jeg var positiv til fortsettelsen. Dette var helt fram til brystbetennelsen dukket opp når hun var ca en uke gammel. Jeg hadde glemt hvordan den perioden var, men her om dagen leste jeg gjennom gamle blogginnlegg, og jeg må innrømme at jeg ble litt skremt. Det var en tøff tid, samtidig som det var en magisk tid med en nyfødt liten jente i hus. Flere ulike behandlinger ble skrevet ut av leger, men ingenting tok knekken på betennelsen. Etter et par uker utviklet det seg til slutt helt på ville veier, noe som førte til åtte døgn på sykehus, blodforgiftning og intense smerter. Dager og netter borte fra min nyfødte skatt ble det også - noe som strider mot ethvert morsinstinkt. Det var mildt sagt grusomt!


Til tross for brystbetennelsen og alt som fulgte med, ønsket jeg ikke å gi opp ammingen riktig enda. Jeg hadde kjempet så hardt. Grått så mange tårer. Jeg ønsket så inderlig å få det til. En måned med smerter opplevde jeg etter sykehusbesøket, men plutselig gikk det over, og ammingen gikk på skinner. Det var så utrolig lettvint, koselig og avslappende. Å mestre ammingen var stort for meg, og jeg sitter igjen med et stort ønske om å amme mitt tredje barn også. 


Jeg er redd. Jeg er redd for en barseltid med masse utfordringer, tårer, brystbetennelser og blødende sår, men samtidig er jeg innstilt på å få det til. Jeg vil så gjerne. Denne gangen er jeg også mer forberedt på eventuelle utfordringer, og alt av utstyr skal være i hus før fødsel, slik at jeg har hjelpemidlene tilgjengelig når de trengs - for av erfaring så trengs de. Jeg tenkte å lage et eget innlegg om akkurat det; hva som er viktig for meg å ha i hus for å komme meg gjennom de første ukene. I mellomtiden tar jeg i mot alle tips og råd fra alle mamma/ammeeksperter om hvordan man skal få en best mulig start på ammingen, som forhåpentligvis kan føre til mange gode måneder med kosen som følger med. En ting jeg må belage meg på er tid. Å sette av tid til ammingen de første ukene. Etter forrige svangerskap ville jeg være supermom, og var ute på powerwalks allerede tre dager etter fødsel. Jeg følte meg jo så bra! Nå skal jeg låse meg inne om jeg må, og gi oss tid - tid til å amme, bli kjent og nyte så godt det lar seg gjøre, for de første ukene er magiske og det var trist å bli frarøvet deler av dem sist. Veldig trist! 

5 kommentarer:

Anonym sa...

Jeg er 22 uker på vei med nr 2 og jeg sluttet å amme etter 2 uker med førstemann etter noe som føltes som to år og ikke uker med smerter. Jeg kjenner meg veldig igjen i å være bekymret for vondt men vil så veldig gjernempå det til denne gang så tips mottas med stor takk!

Greta Karlsen sa...

Da mine to eldste var nyfødte hadde jeg melk i 6 og åtte uker, men stressa for mye med å få alt til, så jeg vet hvordan du har det <3 Da jenta mi kom til verden får litt over 16 år siden var jeg mye tryggere. Jeg ga henne puppen så snart hun sutra litt, så det ble oftere en det som ansees som normale matetide, hva det nå en er (tror på det individuelle, jeg), og det gjorde underverker. Det første året var det pupp til alle måltider, og kun på kvelden fra hun var 1 til hun ble 2 år :)
Ta tiden til hjelp, ikke stress med noe, og la ting gå sin gang, så ordner det seg :)
Masse masse lykke til :)

Anonym sa...

Har ammet alle mine 3 og det gar gått veldig fint, har vært heldig og ammingen har gått uten problemer. Med min første så gikk det litt tid før melken kom og eg invisterte i elektrisk pumpe😍 den hadde eg ikke klart meg uten. Mye lettere enn handpumpe. Mitt råd er å ikke stresse i de hele tatt.. bare ta ting som de kommer. Husk å hvile og ta de første ukene med ro..

HildeDT sa...

vil anbefale deg å invistere i ammeinnlegg av bambus. jeg har brukt lilleba sine i snart 6mnd å har ikke hatt anntydning til tette melkeganger eller betennelse den her gangen.. og seemless ammebh fra lindex/kappahl.. kunne ikke vært foruten det,de er ikke de mest elegante men fytti så behagelig :) masse lykke til.. hilsen 3barnsmamma som har hatt mine problemer med ammingen med de 2 første :)

Monica Jensen sa...

Takk for tipset :) Jeg har brukt ammeinnlegg av ull, men ikke bambus. Det må prøves :)