søndag 20. desember 2015

Tradisjoner, sa folk


Fast tradisjon her hjemme er å pynte treet en sen kveld, med gløgg og julemusikk på i bakgrunn. En rolig kveld, der vi koser oss og virkelig kjenner på stemningen som følger med denne tiden av året. Mia skulle være med på pyntingen for aller første gang, noe både hun og jeg har gledet oss til i flere dager alt. Det er noe spesielt med disse "første gangene" til barna. Jeg er en sucker for tradisjoner, men i år ble det ikke helt som det pleier å være. Juletreet ble pyntet før jeg omtrent rakk å få med meg hva som skjedde. Barna kastet julekulene opp på treet, mens Nicklas fulgte med på den ikke fullt så spennende håndballfinalen. Vips, så var treet pyntet, og det var glitter og julepynt over hele stua - uten verken gløgg eller julemusikk på i bakgrunn. Det endte med at jeg ryddet opp kaoset med julemusikken som selskap, mens barna tok kveldsbadet. De var i det minste veldig fornøyde, både med ettermiddagen/kvelden og med årets juletreresultat. Det minner meg på at detaljene rundt tradisjonene kanskje ikke er like viktige for de små som de er for meg ;)

Nesten alle julegavene er handlet og pakket klare. De få som gjenstår skal Nicklas få lov å handle inn. Menn og julegaver - alltid i siste liten, eller hva? Nå ligger gavene under treet for å pine barna disse siste dagene før julaften. Den mest nysgjerrige er nok allikevel Nicklas. Jeg prøver å lære barna at de kan se, men ikke røre. Det hjelper lite når karen på 180 cm sitter godt plassert under treet hvert eneste år, mens han rister, klemmer og snoker verre enn en 7åring... Det jeg derimot har lagt merke til er at det ikke er en eneste gave til meg under treet. Dette fikk også barna med seg, så minutter senere så hadde de tegnet og laget i stand de koseligste julekortene til meg og delte ut klemmer i fleng. At de er snille og omsorgsfulle er det vel ingen tvil om :)

Om få dager braker juleferien i gang. Er det lov å si at jeg har litt blandede følelser rundt det? Jeg unner barna en lang og fin juleferie, og selvsagt skal dem få det, men Nicklas skal jobbe og formen min er ikke tipp topp. Det er ikke så mye som skal til før begeret topper seg og kroppen sliter meg ut nå for tiden. Det er ingen hemmelighet at det går i ett fra morgen til kveld med to barn i hus, selvom de er nokså rolige her hjemme begge to. Jeg krysser fingrene for harmoniske tilstander og ekstra overskudd. Det hadde vært en fin julegave ;) Man kan godt si at man skal nyte de siste ukene, men jeg for min del gleder meg til neste kapittel i livet. Det kommer helt sikkert til å bli hektisk og utfordrende på flere måter, men jeg gleder meg til å få kroppen for meg selv igjen, med energien og "lettheten" som følger med. Vi har en spennende tid foran oss!

Ingen kommentarer: