mandag 18. januar 2016

For en natt


I går var en helt tullete dag. Den startet så fint, men helt plutselig ble lufta slått ut av meg som aldri før. Tårene presset på, øyelokkene ble tunge og jeg følte meg som en skygge av meg selv. Det eneste jeg kjente at jeg trengte var å være alene. Jeg konkluderte med at jeg bikket over-lei. Lei av dårlig søvn, smerter og alt ubehaget som hører med denne fasen. Det har toppet seg dette svangerskapet, og jeg føler meg ferdig. Sånn for godt. Det er ingen tvil i mitt hjerte om at dette er siste gang kroppen min skal igjennom noe sånt. 

Utpå dagen la jeg merke til at jeg hadde fått roser i kinnene. Det så ut som jeg hadde vært ute i frisk luft, men fram til da hadde jeg tilbrakt hvert eneste minutt innendørs. Leppene mine hadde også blitt større. Føler jeg har skikkelig trutmunn nå, og spesielt underleppen er merkbart større. Det prikker også i den. Rett før jeg la meg fant jeg ut at det kunne være smart å pakke fødebagen. Hvertfall med litt klær til BabyM og meg selv. Jeg har kjøpt inn nye klær til fødebagen, slik jeg også gjorde i forrige svangerskap. Å ta seg en dusj, vaske hår, smøre inn kroppen og ta på helt nye, myke, behagelige klær etter fødsel er så deilig. Når den var pakket gikk jeg å la meg. Lenge før kjæresten. Det skjer ca aldri. Vi legger oss alltid samtidig, og da er det han som drar B-mennesket meg i seng. Jeg var så sliten og utmattet, så alt jeg trengte var en god natt med søvn. 

Klokken halv ett våknet jeg. Jeg frøs og var varm om hverandre. Varm innvendig, iskald utvendig. Veldig merkelig følelse. Jeg hadde vondt i magen og ryggen, noe som ikke er nytt. Jeg har hatt mye vondt spesielt den siste uka. Jeg rullet ut av senga og vagget til do, tok en rask titt i speilet og så at de røde rosene fortsatt var tilstede (hva betyr det? aldri opplevd før), og så vagget jeg tilbake i senga. Der lå jeg i over en time og vrei meg. Vondt i ryggen. Nedpress. Rett og slett bare en haug med ubehag. Klokken halv tre kastet jeg inn håndkle, dro på meg morgenkåpen og gikk på kjøkkenet. Der stekte jeg meg to rundstykker, saumfarte nettet for å få tiden til å gå, og kunne mimre tilbake til forrige svangerskap da jeg alltid sov godt på natten. Hvorfor må ting være så mye tyngre nå? 

En time senere tasset jeg tilbake til senga, etter nattens fjerde dotur. Tok på meg en tynn, stor joggegenser, danderte senga med puter og jaktet på en god sovestilling. Nedpresset hadde roet seg, men ryggen var like ille. Til slutt sovnet jeg heldigvis, men for en natt. Nå er jeg så leii. Det virker som det ikke er lov å si det høyt før man faktisk bikker termindatoen, men det tar jeg en lang fart og driter i nå. Jeg har gått gravid i 27 måneder til sammen, jeg har bitt tenna sammen gjennom kynnere, bekkenplager og andre vondter hele svangerskapet. Nå derimot... Nå er jeg lei. Så lei at jeg kan kjenne tårene presse på bare jeg nevner det. Energien er helt på bånn, å være mamma for mine søte små føles ut som en utfordring, magen er i veien og ubehagene blir kraftigere for hver dag som går. Ja, det er ikke lenge igjen, men det føles sånn når hvert døgn oppleves som et langt år. Jeg trenger ferie. Ferie fra min egen kropp, som jeg i skrivende stund føler meg fanget i. En skikkelig husmorferie med smertestillende vin, boblebad, halsbrannfremkallende mat og laaange, late hotellfrokoster. Det trenger jeg. Det jeg derimot har foran meg er en fødsel, med smerter fra helvete. Haha, jeg er så klar!

Heldigvis vet jeg inderlig godt at det er så verdt det. Så det gjelder vel bare å holde ut. Man har jo strengt talt ikke noe valg. 
Snart er du her, BabyM, Mamma kan nesten ikke vente med å se deg.

3 kommentarer:

Fru Jacobsen (@frujacobsenno) sa...

Høres ut som min natt :( Jeg har vært mer våken enn jeg har sovet. Nedpress fra en annen verden, stram mage, vondt i ryggen og stråling oppi der. 300 do turer, og følelsen av å bare ville grine og gjemme seg til dette er over.

7 dager igjen til termin i dag, men jeg har en ekkel følelse at jeg må gå lenge til. Jeg drømte om fredagens kontroll og at jeg stod å kjeftet leger og jordmødre opp og ned, mens tårene rant i strie strømmer.

Håper du får en flott dag snuppa.

Anonym sa...

Akkurat sånn var jeg 2 dager før bebisen min kom. "Fødelepper" var det noen som ga det navnet. 🙊 håper han kommer snart. Lykke til med alt .

Anonym sa...

Spennende å følge deg nå i innspurten ☺️
Et Hot tips hvis du er god og lei, er å be fineste Jordmor Anett til å romstrere litt innvendig. Har brukt Anett gjennom 3 svangerskap/ hjemmefødsler, og hun har hjulpet meg til å få i gang fødsler. Hun er rå og vet godt hva hun gjør ☺️
Masse masse lykke til!!

Hilsen Merethe fra Ringvoll ☺️