mandag 1. februar 2016

Dagens utfordring


Klokken 13:20: 

Mamma: God morgen, Max. På tide å starte dagen!
Max: Gjesper. Strekker seg. Gløtter med øynene. Du vet vel at jeg lader opp på dagen, sånn at jeg orker å holde deg med selskap når natten kommer, mamma? 

Jeg kan virkelig ikke klage. Vi har fått en tilfreds liten baby, som spiser, sover og smiler i søvne. Allikevel blir det ikke den beste søvnen på mor i hus. De første dagene etter fødsel svever man på adrenalin, mens nå begynner øyelokkene å føles litt ekstra tunge. Da hjelper det ikke at mannen er nede for telling med omgangssyken, og jeg plutselig står her som nybakt firebarnsmamma med sprengte ammepupper fem dager etter fødsel. Jeg liker en utfordringe eller to altså, men virkelig..?!

Max har en liten våkentid i løpet av døgnet. Dette er tiden der han har øynene oppe og vil ha mamma i nærheten for litt kos. Tidspunktet er fra rundt midnatt og fram til 1-2tiden på natten. Det er ikke noe gråt, men han trenger ekstra nærhet, og da får han jo selvsagt det. Kos og nærhet er ikke akkurat noe en bebis kan bli borskjemt på. Ellers våkner han etter 2,5 time natten igjennom for litt påfyll av mat. En ammerunde tar ca en halvtime. Han sovner og tar fine kunstpauser under måltidet, og da hjelper det å legge han over skulderen og late som om at måltidet er over. Da kvikner han raskt til og prøver å spise opp ansiktet mitt. Det er et godt tegn på at vi fortsetter måltidet en stund til. Oppstykket søvn blir det, men sånn er det jo med spebarn i hus. Så lenge jeg ammer går det veldig bra. Trikset er å finne en god stilling i senga, så jeg kan slappe av under ammingen da den kan ta litt tid. 

I natt derimot ble det litt i underkant lite søvn. De tre gutta i hus holdt meg våken på rundgang, og når det var på tide å stå opp i dag morres kunne jeg skryte av maks to hele timer usammenhengende søvn. Snakk om å føle at man lever! 

Den eldste karen i hus kastet opp, så jeg måtte ordne i stand for han på sofaen etter flere runder tur/retur badet. Den mellomste gutten i hus hadde mareritt, så jeg måtte ligge litt sammen med han for at han skulle klare å sovne igjen. Den minste guttebassen ville ha mammatid rundt midnatt, og selvsagt et par måltider i løpet av natten. Klokken halv seks startet dagen, da den mellomste ikke klarte å sove lengre. Først lå vi tre og slappet av i senga sammen, men klokken seks kastet jeg inn håndkle. På tide med frokost, få tatt igjen et par lekser som ble glemt i forrige uke og ordne i stand matpakke. Like før åtte var Mia og Teo fikset og klare for en dag i barnehagen og på skolen, Max sov (på dagtid går det ca 3 timer mellom måltidene) og det samme gjorde Nicklas. Jeg sto der med sprengte vonde pupper, ca to timer søvn i baklomma, seks minusgrader ute og tenkte på hvordan dette skulle løses. Jeg er nemlig livredd for kulde, etter forrige barseltids ekstreme brystbetennelse. Den har satt et skikkelig støkk i meg! 

Da fikk jeg melding fra mamma, som lurte på om hun skulle levere Mia i barnehagen for meg. Snakk om å være en reddende engel. Klokken var blitt såpass at hun ikke rakk å levere Teo, men han trenger heller ikke å følges inn på skolen, så akkurat det var ingen utfordring. Han stusset dog på antrekket til mor når vi skulle ut døren like over klokken åtte. Joggebukse, ulltrøye, en svær og lang morgenkåpe, ulltøfler, skjerf og boblejakke. Aldri før har jeg følt meg mer lekker. Jeg tror sønnen min priset seg lykkelig over at vi ikke møtte på noen naboer - og det var han forsåvidt ikke alene om ;)

Å bli kastet ut i hverdagskabalen noen dager etter fødsel, med en slitsom natt bak seg, var virkelig dagens utfordring. Hadde ikke mamma kommet til unnsetning så hadde jeg selvsagt klart å levere Mia også, men akkurat i dag er jeg veldig takknemlig for at jeg har familie som stiller såpass mye opp for oss når vi trenger det som mest. Dagen i dag har gått med til å sove, sammen med verdens nydeligste lille dovendyr. Nå har jeg fått ladet opp batteriene såpass at jeg er rustet for å være mamma til alle tre barna nå som ettermiddagen braker løs. Hadde formen vært god, så hadde jeg ikke sett på det som en utfordring, men som sagt; den første sprengen er tøff for denne mora og jeg føler meg langt ifra på topp mens den står på. De første par ukene med barsel; tiden ingen prater noe særlig om, men som kan være veldig tøff for mange. 

Tvi tvi - satser på at kjæresten raskt blir frisk igjen, så han kan ta del i babykosen og hverdagen han også. Heldigvis er omgangssyken en kortvarig greie for folk flest, så lenge den ikke går på rundgang. Vi velger å tenke positivt!

Ingen kommentarer: