torsdag 18. februar 2016

Jeg er sliten

Max har rukket å bli tre hele uker gammel. Jeg kan nesten ikke forstå hvor fort tiden går, og på mange måter skulle jeg ønske det fantes en pauseknapp, for denne tiden er helt spesiell. Jeg nyter dagene og får ikke nok av den vakre bebisen min. Overgangen fra to til tre barn har så langt gått veldig fint. Helt ærlig synes jeg det er lettere å være trebarnsmor enn høygravid tobarnsmor. De to eldre søsknene viser så mye kjærlighet for lillebror, og den godt kjente søskensjalusien har foreløpig uteblitt. I tillegg har jeg fått den lekne siden av meg selv tilbake igjen, og det ser jeg at resten av familien setter pris på. Kanskje spesielt kjæresten, som brått virker veldig forelsket igjen.

vakre lille hjertet mitt

Til tross for at alt går så fint som det kan gå, og at overgangen fra to til tre har gått relativt smoothe til nå, må jeg innrømme at jeg er sliten. Brått gikk lufta ut av ballongen etter fødselen og de første ukene der man holder det gående på ren adrenalin og lykkerus. Kropp og sinn blir påvirket av at dagene går i ett. Jeg er aspent fra topp til tå. Stiv i ryggen, med vonde skuldre som er nå kronisk plassert oppe ved ørene. Jeg har ikke fem minutter til meg selv. Nå er jeg mamma 24/7, hvert øyeblikk i løpet av døgnet, og det merkes så klart på energien. Jeg sover dårlig og usammenhengende, og når minstemann sover er det to andre som trenger oppmerksomheten min. Når alle tre sover gjøres det klart til salg av leiligheten.. Alt skjedde plutselig på samme tid, og jeg er forberedt på at vi har en hektisk periode foran oss der døgnet helst skulle hatt flere timer. Da kunne hvile for eksempel blitt prioritert, men sånn som det er nå går det i ett døgnet rundt. Tiden jeg har til å lade opp batteriene mellom slagene er de få timene jeg er alene med Max på dagtid, da vi rømmer huset for å lunsje med en venninne som også har en nyfødt liten skatt for eksempel, slik vi gjorde i dag. Da kan jeg glemme husarbeid, alt som må gjøres, ettermiddagens gjøremål, intervallsovingen på natten - samtidig som jeg kan prate med en som forstår. En som også føler døgnet går litt i ett om dagen, mens vi koser med våres søte små, som foreløpig ikke krever stort mer enn mat, kos og stell. 

Når tiden er rett skal jeg sette av tid til litt velvære. Aller helst kunne jeg trengt en helg på spa, men akkurat det får vente en god stund til ;) En halvtime i badekaret, 20 minutter med massasje eller en trilletur i sola kan gjøre underverker det også, og fremover får jeg bli flinkere til å sette av tid til det. Prioritere det som gir energi. Vi må bare gjøre klar leiligheten for salg først.. Og få i gang håndtverkerne i det nye huset. Ikke minst handle inn materialer og bestille kjøkken. Kanskje også følge opp barna? Heiii hvor det går. Sove kan man gjøre når man blir gammel - det har virkelig fått en ny betydning nå med tre barn i hus. Spesielt denne første tiden som er unntakstilstand, men samtidig en så magisk tid som flyr så alt for fort avsted. Jeg koser meg altså, sånn hvis det var noen tvil. Jeg er bare veldig sliten akkurat nå.

3 kommentarer:

Marie Ånonsen sa...

Kjenner godt igjen den perioden. Heldigvis kan man se tilbake på den tiden senere tid og da husker man mest det gode, nydelige stundene. Jeg har hatt to kolikkunger, så søvn var det ikke mye av. Men det blir bedre, som du sikkert vet. Ta en liten avkobling og sjekk ut bloggen min på www.ryfylkefotografen.no

Minuh sa...

Hei :)

Lurte på om du har madrass under lekegrindteppe eller om det holder med det teppet? :)


Maja:)

Monica Jensen sa...

Hei, ja, det har jeg. En madrass jeg kjøpte på babyshop som hører til :)