onsdag 24. februar 2016

Livet nå om dagen

Nå har Max blitt hele fire uker gammel. Er det ikke rart? Det føles ut som han ble født i går, samtidig som jeg omtrent ikke kan huske livet uten han. De første ukene befinner man seg i en egen boble, men nå begynner vi gradvis å få hodet på utsiden av denne boblen, og det må jeg innrømme at er ganske godt. Jeg kunne til og med kjenne på en følelse som på mange måter kunne minne om det å være uthvilt i dag morres, og bare på grunn av det følte jeg meg som et nytt menneske. Jeg gleder meg til mange flere solskinnsdager, trilleturer og fine øyeblikk med barna i tiden fremover. For denne dagen har virkelig gitt meg litt av alt; harmoniske barn, masse kjærlighet, det komplette kaos, frustrasjon, kos, sosialt, tårer, dårlig samvittighet, takknemlighet, latter og et hjerte som nesten sprekker av stolthet. Jeg føler virkelig på det å være mamma 24/7 om dagen, noe som til tider er ganske krevende, men samtidig er jeg utrolig takknemlig og lykkelig for at jeg har tre så fine barn. Det er noe jeg tenker ofte på; hvor heldig jeg faktisk er. Jeg kunne ikke bedt om noe mer!


Den siste uken har Max hatt både magevondt og forkjølelse. Tett nese og masse slim er ikke noe man ønsker en nyfødt liten skatt skal få, men saltvann og nesesuger har reddet oss gjennom de verste stundene. Jeg har i tillegg fått kjenne på smerter igjen. I likhet med tiden etter forrige fødsel har de blusset opp igjen. Det er ikke bare muskulaturen min som verker, men leddene. Hele ryggen min er stiv og det gjør vondt å bare stå oppreist på baderomsgulvet for å skifte en bleie. Nå har jeg dog begynt å gå til behandling, og med en god dose tålmodighet, bevegelse og riktig tilskudd og kosthold går det forhåpentligvis rette vei. En dag av gangen. Jeg har klart å vinne over smertene før, så jeg skal klare det igjen, men det er tøft mens det står på. Så som dere forstår har den siste uka bydd på sine utfordringer, men vi depper ikke over det :)

De neste par dagene har Nicklas tatt ut ferie. Mia og Teo skal på en liten miniferie på hver sin kant, mens vi skal handle inn materialer til huset. Jeg opplever det som stress. Det blir veldig bra til slutt, men akkurat nå er det mye som må gjøres, både her og der. Håndtverkere må i gang, materialer må handles inn, budsjettet må gå opp uten massiv budsjettsprekk, jeg må svette litt oppover og leiligheten skal i tillegg gjøres klar for salg. Hoho. Heldigvis er det ting som må gjøres , så om litt kan skuldrene senkes og jeg kan kun observere huset forvandle seg fra gammelt til nytt. Ellers gleder jeg meg til helgen. Da er vi endelig samlet igjen, alle fem, med hodet ute av boblen. Så nå er vi klare for litt ordentlig familietid der alle deltar. Jeg kan nesten ikke vente etter å ha tilbrakt fire uker inne med puppa på vift ;) 


Jeg har så mye jeg vil dele med dere, både fra livet som nybakt trebarnsmor, oppussingsprosjektet, bilder fra huset, bryllupsplanlegging og alt livet ellers byr på, men som dere forstår har jeg nok å henge fingrene i om dagen. Jeg deler allikevel noen glimt på snapchat, og fremover skal jeg prøve å utfordre comfortsonen med litt filmer også, selvom det omtrent ikke kan bli noe kleinere. Følg meg gjerne der (monix87), så skal jeg selvsagt titte innom her også når tiden strekker til og skrivelysten tar overhånd. Jeg kommer sterkere tilbake, og håper dere ikke glemmer meg helt i mellomtiden :) Klem fra meg**

Ingen kommentarer: