onsdag 3. februar 2016

Reprise

Noen av dere fulgte meg kanskje gjennom forrige barseltid der innleggelse på grunn av brystbetennelse ble et faktum kort tid etter fødsel? 

Jeg skal innrømme at det har gitt meg litt traumer. Jeg har vært livredd for å havne der igjen, og hvert minste ubehag har freaket meg litt ut - og ubehag har det vært. Det er ikke bare bare å komme ordentlig i gang med ammingen. Heldigvis vet jeg at det er verdt det, når man kommer over den første kneika - som for noen er relativt mye brattere enn for andre. 

Seks dager etter fødselen med Mia satt jeg på Askim legevakt. Tette melkeganger og sår som ikke ville gro var et faktum. Herfra ble jeg bare dårligere. Jeg fikk utskrevet to ulike antibiotikakurer, der ingen tok problemet. Brått var brystet svart, crp´n skyhøy og jeg ble sendt rett inn på akuttmottaket på Fredrikstad sykehus. Der tilbrakte jeg de neste åtte dagene, med morfin intravenøst hver andre time og det samme med antibiotika. De to første døgnene fikk jeg ikke lov å ha Mia der. Kan dere forestille dere hvor grusomt noe sånt er? Jeg kan nesten ikke beskrive det med ord. Et mareritt, rett og slett. 

I går kveld havnet jeg på Askim legevakt igjen, seks dager etter fødsel, med akkurat det samme problemet. Jeg har fulgt alle rådene til ammehjelpen og han har riktig sugetak, men nå hadde jeg altså havnet der igjen. Heldigvis er jeg godt opplyst etter forrige runde, og visste nøyaktig hva slags medisin jeg trenger. Det visste heldigvis legen også, og det var en befrielse å komme til en lege som visste hva han pratet om. Brystbetennelse går ikke under allmenmedisin åpenbart, så det er mange leger som rett og slett ikke har peiling på dette området. 

Noen barn blir født med bakterier i halsen; gule stafylokokker. Disse bakteriene kan sette seg i brystvorten til mor, skape sår og igjen tette melkeganger. Den eneste antibioktiakuren som tar akkurat denne type bakterie er diclocil 500mg. Det var slik min forrige brystbetennelse startet, men forhåpentligvis kommer jeg meg raskt nå med riktig medisin innabords. Det har i hvertfall ikke utviklet seg til brystbetennelse, som da fort kan føre til innleggelse. Tette melkeganger som gir rødhet, feber og vonde pupper derimot - det har jeg fått kjenne på. Brystpumpa er igjen min bestevenn, og jeg pumper meg hver andre time, i tillegg til at Max spiser så klart. Ikke en dans på roser som går smertefritt for seg, men jeg håper mye har gått seg til i løpet av de neste par dagene :)

Det var en liten oppdatering fra denne kanten. De første barselukene byr alltid på visse utfordringer for meg. Denne gangen var jeg forberedt, men det er fortsatt leit. Jeg vil så gjerne være oppe og hoppe og føle meg bra. For ellers er jeg i kjempeform etter fødsel, og som sist merker jeg ikke mye til at jeg har født et barn for få dager siden. Nå får jeg derimot ta tiden til hjelp, smøre meg med tålmodighet og tenke at de første ukene er forbeholdt ro og hvile, så får jeg kline til med sosiale happenings og alt det koselige utenfor hjemmet om noen uker. Vi har ikke dårlig tid :)

5 kommentarer:

Anonym sa...

Gratulerer så mye med baby 😊
Jeg har selv nettopp hatt brystbetennelse og fikk samme antibiotika som deg, den virket ganske raskt.
Av en venninne ble jeg tipset om lecitin som er kapsler med olje som kan hindre tette melkeganger, to kapsler morgen og kveld. Det har hjulpet for meg i alle fall. Lykke til 😊

Ragnhild sa...

Huff, jeg får vondt bare av å lese dette :'( God bedring, Monica!
PS: Max er NYDELIG <3 Men det vet du jo :p

Monica Jensen sa...

Tusen takk :) Jeg tar Lecitin daglig, så håper det vil være med å begrense det. Det hjalp meg i hvertfall godt etter forrige brystbetennelse :) Takk for tips :)

Monica Jensen sa...

Tusen takk, Ranghild <3 Vi må få til en jentekveld snart (med Max) :-*

Ragnhild sa...

Jaaaa! <3 Gleder meg til å møte ham :)