mandag 28. mars 2016

Fra 2 til 3 - hektisk?


Etter at Max kom til verden, er det ganske mange som har stilt meg spørsmålet om jeg synes det er hektisk med tre barn. En er som ingen og to er som 10. Hvordan er det da å ha tre barn? Det komplette kaos?

Overgangen fra null til ett barn var uten tvil mest overveldende for meg. Og plutselig ha et lite menneske som var totalt avhengig av meg døgnet rundt føltes veldig stort, og jeg husker jeg på ett tidspunkt satt i sofaen og ammet, mens jeg gråt og tenkte at dette var det livet skulle handle om for alltid. At jeg fra nå av skulle amme døgnet rundt for resten av mitt liv. Heldigvis falt alle brikkene på plass etter seks uker, og morsrollen ble lettere å takle. Det skal sies at Teo hadde kolikk, og det var en krevende, men samtidig koselig tid i livet.

Overgangen fra ett til to barn gikk knirkefritt. Jeg hadde forberedt meg på en voldsom overgang, men den dukket egentlig aldri opp. Storebror hoppet galant inn i rollen sin, uten noe sjalusi, og Mia var en rolig baby som sov godt. Da kan man ikke klage.

Nå kom lillebror og gjorde familien vår komplett. Flere spør meg som sagt om jeg synes det er hektisk med tre barn, og da blir jeg litt usikker på hva jeg skal svare. Tiden etter fødsel har vært svært hektisk, men ikke fordi vi har fått et barn til. Det har vært hektisk fordi salg av leilighet, huskjøp og oppussing har kommet så tett opptil fødsel. Jeg har med andre ord ikke rukket å kjenne på om det er så veldig mye mer krevende med tre barn, fremfor to. Da livet roer seg ellers, er jeg ganske sikker på at jeg vil tenke at livet er ganske behagelig, haha. Alt er mer avslappende enn akkurat den perioden vi er inne i nå, tror jeg ;) 

Men det er klart jeg føler meg litt mer dratt i mellom barna i denne fasen. Når man har en nyfødt skatt i hus er det altoppslukende og bebisen er fryktelig avhengig av meg som mamma. Da blir det automatisk mindre tid til de to andre, og det føler jeg selvsagt på til tider. Teo er veldig forståelsesfull og vi har en god kommunikasjon, der han er flink til å fortelle meg hva han føler. Her om dagen sa han at han savnet mammatid, og da sørget jeg for å ha det i bakhodet og ta hensyn til det. Mia har nettopp kommet inn i trassalderen, og verken hun eller vi forstår alltid hva hun ønsker, men det er selvsagt ikke alltid like greit å være lillesøster og storesøster i en sånn periode i livet. Heldigvis fikk vi masse tid sammen nå i påsken, der jeg lot Nicklas ta seg mer av Max, mens jeg løftet, lekte, lo, løp og leide hender med de to andre. Det er ikke så mye som skal til. De trenger bare å se at mamma kan være 100% tilstede i deres verden, og det blir lettere og lettere jo eldre Max blir. Mange av rutinene er på plass nå, og vi har en rolig og tilfreds bebis, så alt i alt synes jeg overgangen fra to til tre har gått veldig fint :)

Hvordan synes du overgangen fra to til tre barn var? 

2 kommentarer:

Marie sa...

Koselig med rolig påske!

Her i huset var tvillingene 21 mnd da lillesøster kom. Jeg syns den travleste tiden er nå faktisk. De store er midt i trass, men og selvstendige og leker godt sammen. Lillesøster er akkurat 1 år og vil gjerne leke med, men ødelegger mest ifolge de. Minsten er i ta-på-alt fasen så vi må passe veldig på, så det krever mye av oss. Hun er snart på bena og :) Men, deres storesøster er vel 4 når lillebror er 1. Da forstår hun mer, og det kan gjøre ting lettere!

Mamma Dal sa...

Morsomt å se hvor forskjellige vi alle er, og hvor forskjellig vi opplever ting :)
Her var overgangen mellom 1-2 var tøffest, med 17mnd mellom de to. og amming med to unger på fanget og mann på jobb.. ;)
Men med nr 3 og 4 var alt liksom helt annerledes, føler jeg har litt andre rutiner og kontroll på en helt annen måte :)