mandag 7. mars 2016

Livet er morsommere hvis man våger


Jeg husker tilbake på en av mine største frykter opp gjennom årene; å prate foran mennesker. Jeg ble ikke bare nervøs før et foredrag på skolen, jeg ble et nervevrak. Det utviklet seg til å bli så ille at jeg fikk fritak fra å holde foredrag på videregående. På mange måter ganske håpløst, for jeg fikk jo aldri utfordret frykten min. I stedet fikk jeg feiet den under teppet og aldri konfrontert den. 

Frykten for å prate foran mennesker har hindret meg mye. Jeg har takket nei til muligheter fordi jeg har visst at det kunne innebære å holde foredrag. Jeg lot det holde meg igjen helt til jeg en dag ikke hadde noen Plan B. Jeg sto fast i livet og hadde ingen anelse om hva mitt neste steg skulle bli. Det var på dette tidspunktet jeg satt med gullegget i hånden - også kjent som mulighetene i Forever Living. Klisjé, men sant. Når man ikke har noen Plan B er man nødt til å gi alt for å lykkes med Plan A. Det fungerer som en pisk, som hele tiden sørger for at du tar ett skritt fremover og gjør. Heldigvis er det sånn at man selv kan styre hvordan man ønsker å jobbe. Man er sin egen sjef. Så for meg var valget enkelt; jeg gjemte meg bak dataskjermen, der jeg følte meg trygg. 

Når jeg bestemmer meg for noe, da er det få ting som kan få tankene mine over på noe annet. Jeg hadde bestemt meg. Jeg skulle lykkes. Type big time. Jeg ønsket å presentere produktene for flere, og med kunnskapen på plass følte jeg meg trygg på budskapet. Kunnskap gir trygghet. Så jeg inviterte noen bekjente til en velværekveld. Jeg serverte smoothie og pratet om det jeg brenner for; helse, kropp og aloe vera. Før jeg startet var jeg så nervøs at jeg nesten kastet opp. Jeg innbilte meg faktisk at jeg hadde fått omgangssyken, men så var den derre pisken da; du lykkes ikke hvis du ikke utfordrer komfortsonen din. Jeg gjennomførte, jeg fikk presentert produktene og 2,5 år senere er flere av gjestene fortsatt faste kunder av meg, som sverger til samtlige av produktene jeg selger i min butikk.

Etter dette har jeg pratet foran mennesker flere ganger. Jeg har til og med holdt foredrag for nærmere 800 stykker. Jeg var ikke til å snakke til uka i forveien, men for en mestringsfølelse jeg satt igjen med etterpå. I did it. Å mestre noe man har fryktet så fælt gjør deg lykkelig. Ja, da kan man faktisk kjenne på en brusende lykkefølelse i hele kroppen. Jeg tror alt for få mennesker utfordrer seg selv slik i hverdagen. De aller fleste lever trygt og godt plassert innenfor sine rammer, uten å ta skrittet utenfor. Det kan også jeg gjøre i min jobb, men utvikler jeg meg da? Nei. Jeg har derfor valgt å tørre, og jeg har vokst utrolig masse på det. Ved et par anledninger har jeg følt meg overvinnelig, kun fordi jeg har klart å trosse en av mine største frykter. Den følelsen er ganske sinnsyk. 

Når jeg er gravid trekker jeg meg tilbake i min egen boble. Jeg trives best hjemme og jeg unngår sosiale happenings. Det er lenge siden jeg har holdt foredrag eller pratet foran mennesker nå. Sist gang var i August, da jeg var tre måneder på vei med Max. Jeg fikk annerkjennelse fordi jeg hadde jobbet meg opp til et høyt nivå i markedsplanen vår. På scenen sto jeg med mikrofonen i hånden og hulket. Jeg fikk ikke fram ett eneste ord. Jeg hadde jobbet beinhardt for å nå målet mitt, og jeg klarte det. Følelsene tok overhånd. Var det noen som lo i salen? Var det noen som stusset på hva hormonella gjorde på scenen? Nei. Samtlige gråt med meg, og jeg fikk stående applaus fra hele salen. Var det ubehagelig å vise følelser foran så mange kjente og ukjente ansikter? Ja, men samtidig er man bare et menneske. Vi alle har følelser og vi alle har våre utfordringer. Nå, etter mange måneder uten å holde frykten min vedlike ved å utfordre den, kjenner jeg at pulsen stiger ved tanken på å prate foran mennesker igjen. Jeg blir litt småkvalm. Vil jeg noen gang mestre det igjen? Selvsagt vil jeg det, for jeg har bestemt meg for det. Av erfaring vet jeg at man ikke trenger å kaste seg ut av komfortsonen med hodet først. Man kan ta små steg, slik at man gradvis utvider komfortsonen sin og blir tryggere. Det har jeg alle intensjoner om å gjøre. Livet er mye morsommere hvis man våger!

Tør du å utfordre deg selv?

Ingen kommentarer: