tirsdag 15. mars 2016

Med vettet i behold


Ettermiddagen kom og hele familien var samlet. Kvalitetstid kan man kanskje kalle det, men ikke når hele gjengen er slitne etter en lang dag. Det er sjelden stemningen er så laber, men i dag tok den kaka. Sånn skikkelig. 

Mia begynte å sutre i det vi kom inn døren her hjemme. Den type sutring som er på drithøyt volum og som varer konstant i over 2 timer. I kid you not. Max var til en forandring våken og når man endelig er våken er det ikke kult å ligge i lekegrinden og glo i veggen. Han ville med andre ord være på armen eller bli underholdt i vippestolen, mens middagen ble laget. Eldstemann løp ut og inn av terrassedøra, kom med kommentarer til søstra si som absolutt ikke var til hjelp og hadde brått ørten spørsmål som han måtte ha svar på . Jeg kjente det gradvis begynte å koke i topplokket mitt, men vet jo veldig godt at det ikke hjelper at begeret renner over. Så jeg prøvde å telle til 10... Åtti ganger på rad. Samtidig som Nicklas og jeg prøvde på tur å tilfredstille Mia sine behov - som verken vi eller hun ante hva var. Åh, du herrrlige trassalder. Den noe irriterende sutringen eskalerte til vræling, og etter å ha hørt på det i over én time, uten stopp, rant begeret over. Jeg skreik småhysterisk tilbake at hun måtte være stille eller gå på rommet sitt. Jeg kjente blodåren i pannen poppe fram. Jeg kjente nakken stramme seg. Nok var nok. Nå hadde denne slitne mora med alt for mye å gjøre bikket gæærn, og det var nesten så jeg kunne observere flammer ut av nesa mi. Hvor mye lyd må disse unga egentlig lage?!

Det er når slikt skjer man blir litt ekstra takknemlig når man ser at terrassedøren står på vidt gap, og observerer at alle naboene er ute i det fine vårværet. Hadde i det minste utbruddet mitt hjulpet så hadde det vært én ting, men tror dere det hjalp? Neida. Vrælingen fortsatte i over en time til, før hun sovnet utslitt i sengen sin. Da nærmet det seg leggetid for eldstemann, og man skulle tro at han hadde tatt hintet etter mammas utbrudd, men neiiiida. La oss krangle litt om iPaden. Det resulterte i fjortistendenser ala smelling med dører og vips våknet lillesøster igjen - med et hyl. Jeg begynner å forstå hva ene naboen mente når hun påpekte at jenter ikke er roligere enn gutter...

Begge to holder det gående enda. Haha. Oh motherhood! Jeg har tatt med meg minstemann i stua, lukket dører, satt på noe rolig musikk og funnet fram macen. Jeg har meldt meg ut. Alt for å beholde det lille vettet jeg har igjen. Nicklas derimot, han er kastet inn til ulvene - og har vært i stua hvertfall tre ganger for å telle til 10 og trekke pusten.

Lykken er kvalitetstid med familien dere ;)

1 kommentar:

Marita sa...

Det er "godt" å høre at det ikke bare er hjemme hos oss det kan være sånn ;-) hihi. Håper det roer seg snart :-)