torsdag 10. mars 2016

Seks uker og søvn

Jeg skulle så gjerne delt noen ord med dere oftere, men nå for tiden strekker ikke tiden helt til. Jeg skal innrømme at det er mye nå. Litt for mye. Jeg er vant til å ha tusen baller i luften på en gang, og trives med det, men nå må jeg innse at dette ikke er rette tid i livet for å leke superkvinne. Jeg må prioritere, og det er jo ingen tvil om hva som kommer i første rekke i mitt liv. Jeg må bli flinkere til å be om hjelp og han jeg bor sammen med har nok innsett at han må styre skuta og la meg være passasjer en liten stund. En uvant situasjon for oss begge, men fakta er fakta. Jeg har begynt å se mine begrensninger.


Max har blitt hele seks uker gammel. Nå veier han 4,5 kg og er 55 cm lang. Han vokser så fort, og er så innmari god. Jeg er helt forelsket i denne lille fine gutten vår. Han har til nå sovet døgnet rundt. Vi har nesten ikke sett øynene hans. Allikevel har han sovet veldig urolig og vært mer eller mindre avhengig av kroppskontakt døgnet rundt. Ikke mye gråt, men hektiske dager for meg som mamma, med lite søvn. Han har kavet i søvne stort sett døgnet rundt, og det har forverret seg betraktelig den siste uken, med så og si null nattesøvn på meg. Jeg har merket at han ikke har det helt fint, så i går tok jeg han med til en kiropraktor jeg vet har mange års erfaring med å behandle spedbarn. En dyktig mann som har behandlet både Teo og min lillebror med supre resultater. Han prioriterer spedbarn, så Max fikk time på dagen.

Det viser seg at Max har låsninger/stivhet mellom skulderbladene og i bekkenet. Det at han sover og er sløv døgnet rundt var det en naturlig forklaring på. På grunn av ubehag har han ikke kvalitetssøvn, og er derfor så sliten og sløv som han er. Han spurte også om han smilte når han var våken, og det var pussig at han spurte om akkurat det. Både Teo og Mia smilte masse når de var seks uker gamle, men til nå har vi kunnet telle på én hånd hvor mange ganger Max har smilt til oss bevisst. Dette har jeg bekymret meg litt for, men spedbarn smiler visstnok når de er uthvilte, og det har ikke Max vært. Fælt å vite at han har vært plaget, men nå blir det forhåpentligvis bedre. 

Etter første behandling sov han i flere timer for seg selv, uten å kave i søvne slik han pleier. På ettermiddagen smilte han til både meg og mormoren sin. Han var ordentlig våken og tilstede. Veldig gøy og en deilig bekreftelse på at han hadde det bedre. Når kvelden kom var han fortsatt urolig, men natten kunne by på mange gode timer med søvn, både i egen vugge og inntil meg. I dag har han også hatt flere gode soveøkter. I skrivende stund sover han i vuggen, mens jeg skriver til dere. Slik pleier ikke kveldene her i hus å være. I morgen har vi time nummer to og på mandag har vi tredje og siste time. Jeg håper og tror dette gjør underverker for vår lille gutt, og jeg er så glad for at slik hjelp finnes. Man skal aldri utsette slik behandling hvis man ser tegn på ubehag. Jeg utsatte det en uke for lenge, og det angrer jeg på nå, men heldigvis er hjelpen i gang og det ser ut som det hjelper :)

Ellers har vi vært på seksukerskontroll og på det første barseltreffet på helsestasjonen i dag, og det var deilig med noen timer fullt og helt i permisjonstilværelsen. Vi gleder oss til flere sånne stunder fremover, med våren i møte. En deilig tid vi har foran oss nå! :)

Ingen kommentarer: