torsdag 3. mars 2016

Søskenkjærligheten blomstrer


"PASS PÅ DEG SELV!!!!", roper Mia til storebroren sin etter at han har blandet seg inn i oppdragelsen for x-antall gang den ettermiddagen. Er det én person som aldri kan fortelle hva hun skal gjøre eller ikke gjøre, så er det han. Da tilter det for lillesøster. Like etterpå smeller det tilbake fra storebror; "PASS PÅ DEG SELV!!!". Jeg prøver å fortrenge søskenkranglingen, mens jeg i mitt stille sinn tenker at de begge to med fordel kan passe på seg selv, sånn for husfredens skyld. 

10 minutter senere sitter de side om side og spiser middag. Vanligvis sitter de skrått ovenfor hverandre ved kjøkkenbordet. Lengst mulig unna hverandre, så stemningen forblir god under måltidene. Man vet jo aldri.. De kan være bestevenner det ene sekundet, og brått kan blikk nesten drepe. Slik var det denne ettermiddagen, for der de sitter smilende ved siden av hverandre, utbryter Mia; "Vi har det så koselig her hjemme vi!" Teo sier seg enig, og jeg må jaggu si meg enig jeg også. Vi har det koselig. Spesielt når volumet ikke er oppunder taket på grunn av at noen ikke klarer å passe på seg selv...

I dag har jeg vært alene med barna, siden Nicklas ordner med noe greier i forhold til oppussingen. Da det var leggetid var det en liten gutt som brått ble veldig sulten. Du vet hvordan babyer er? De våkner opp og forventer at puppen skal være plassert i munnen deres tre sekunder senere. Når man har flere barn er det ikke alltid man kan innfri på sekundet, så mens jeg fulgte Mia i seng var Teo sammen med Max som lå i vippestolen sin. Den omsorgsfulle storebroren dyttet inn smokken, men til liten nytte. Det gikk fra sutring til hyling. Jeg brettet dynen rundt Mia, og sa til Teo at jeg straks kom. Brått hørte jeg to stykker gråte fra naborommet. Teo gråt fordi han fikk så vondt av Max som gråt. "Jeg blir så lei meg når han gråter, mamma!" Jeg løftet Max opp på armen og roet ned han, samtidig som jeg tørket tårene til Teo og beroliget han med at alt gikk fint. Da kom Mia tuslende ut fra soverommet sitt og så at Teo gråt, så da begynte hun også å gråte. Søskenkrangling er det, men fy flate så mye kjærlighet de viser for hverandre også. Det varmer mammahjertet. 

Minutter senere sov de to eldste barna mine, mens lille minstemann fikk mat. Noe han helt åpenbart ikke trodde han skulle få noen gang igjen. Ever. Nå sover også han, og for første gang på fem uker har jeg en alenekveld i sofaen. Bare meg. Batteriene lades. Litt hverdagsluksus for en nybakt trebarnsmor ;)

2 kommentarer:

maiken sa...

Kunne du delt en gang hvordan det er å være 3 barnsmamma? Den overgangen fra 2 barn til 3 osv? :D

Monica Jensen sa...

Ja, det skal jeg skrive et innlegg om en dag :) :)