tirsdag 19. april 2016

Coffee O´clock


I skrivende stund sluker jeg en kopp kaffe og skriver til dere, før Max og jeg skal ut på trilletur i det nydelige vårværet. Nicklas har landet i Joburg og er på vei videre ut på safari. For en opplevelse! Dere kan følge han på snapchat og instagram hvis dere vil. Knudsen44 er kallenavnet :)

Med tanke på at jeg er småbarnsmamma er jeg nok relativt bortskjemt når det kommer til søvn. Her i hus er det nemlig eldstemann på syv år som er mest våken på natten. Han er en nattevandrer, og titt og ofte er han ute på gåturer og må følges tilbake i sengen. Han har alltid vært den rastløse typen, som har en tendens til å våkne opptil flere ganger i løpet av en natt. Spesielt i perioder. I natt sov han inne i min seng, og da sov han godt natten igjennom. Jeg derimot... Det var ikke duket for kvalitetssøvn.

Max var urolig i hele går kveld. Kanskje han merket at pappa ikke var hjemme? Hvem vet, men han fant i hvertfall ikke ordentlig roen før jeg gikk og la meg sammen med han. På disse sønnene mine fungerer jeg som en magnet. Egentlig ganske koselig, men når den ene ligger tett inntil ryggen din og gnir beina sine oppetter leggene dine, mens den andre ligger tett inntil brystet ditt og du er redd for å kvele han...-ja, da sover man ikke spesielt godt. Flere ganger i løpet av natten løftet jeg dem lenger bort fra meg, men i løpet av kort tid lå vi i sandwich igjen, haha. Jeg fikk forøvrig en påminnelse på hvor stor og ikke minst tung Teo har blitt. Det er ikke ofte jeg løfter på han lenger, men jeg tipper det var litt av et syn. Enda godt senga er myk, for landingen var ikke spesielt smoothe den ene gangen. Hoho! Når han først sover, sover han veldig godt, så han våknet med et smil i dag tidlig - superhappy etter en natt ved siden av mammaen sin. Fine gutten min!

I dag har vi hatt en rolig dag så langt. Fakta er at jeg har ladet opp til ettermiddagen. Tatt igjen litt søvn med minstemann. Vi har også hatt dype samtaler, som førte til den aller første latteren. Jeg klarte nesten ikke å tro mine egne ører. For en fantastisk lyd! Jeg tok jo helt av etter det, og mamma gikk fra å være morsom til gal - og latteren har siden uteblitt. Jeg får prøve igjen senere. Noe sier meg at han har to storesøsken og en mormor over seg i ettermiddag i håp om å vekke fram en ny latterkule ;)

Nå får vi slenge oss rundt, så vi får kommet oss ut i sola mens den enda er her. Om ikke lenge skal vi jo også hente Mia og Teo. Ønsker dere en fortsatt fin dag :)

Ingen kommentarer: