tirsdag 10. mai 2016

Fine varme dager

Sola og varmen gjør noe med meg. Jeg føler meg mer...hel? Er det riktig ord å bruke? Skuldrene senker seg automatisk litt og ryggsmertene mine avtar. Det er tydelig at de kommer som en følge av stress. Det har vært noen hektiske måneder vi har lagt bak oss nå. Ikke nødvendigvis fysisk, men psykisk. Jeg tenker, planlegger og søker løsninger på alt. Det er min svakhet, og jeg prøver å legge den biten bort, for den tapper meg for energi. Man kan ikke ha kontroll over enhver situasjon, og man trenger ikke å tenke i hjel en ting flere uker før det vil skje. Lev i nuet, Monica.

Det har jeg gjort i dag, og denne dagen har vært fantastisk. Å kjenne at man har energi til å gjøre det lille ekstra med barna sine er glede. Det betyr så vanvittig mye. Og det gjør så mye for dem. Spise en is før middag, fylle opp badebalja på terrassen, la 3-åringen dra med seg alle sofaputer og tepper ut i hagen for å lage piknik, kjøre på butikken for å kjøpe is etter middag.. Rett og slett bare leve i det fine øyeblikket.


Den gode energien har fulgt meg i hele dag. Uthvilt. Sol inn av vinduet. En kjapp kaffe med Linda. T-skjorte og skjørt. Nakne babytottiser. Bestille pass før sommerens utenlandsreiser. Trilletur i sola. Hente en alltid strålende Mia, som roper "mamma" av hele sitt hjerte, løper mot meg og kaster seg opp i armene mine. Møte Teo på skoleveien, og se søskenkjærligheten når Mia løper mot han, han tar armene sine rundt henne og gir hun en stor klem, for deretter å høre hun utbryte; "jeg elsker deg, storesøsteren min!" Haha, da lo vi godt. Det er ikke så lett å holde oversikten over alle disse tittelene ;)

En deilig dag, som absolutt gir påfyll til energilagrene. Det trengtes. Det har blitt litt mye. Litt mye stress, litt mange tanker, litt for mye på to do-listen og litt for mange bekymringer. Jeg blir tydeligvis mer og mer hønemor for hvert barn jeg får, og aldri før har jeg bekymret meg så mye for barna mine som den siste tiden. Skremmende og energitappende. Jeg jobber med det. Når bekymringene spiser opp livsgleden din er det på tide å ta tak i tankene. Sortere dem. Puste med magen. Skyve dem vekk. Det er litt lettere på dager der sola skinner og fokuset er fullt og helt på å nyte.

Kjærligheten man har for sine barn er så inderlig sterk. Når jeg lukker øynene nå ser jeg det fantastiske smilet til Max, jeg hører den trillende herlige latteren til Mia og jeg ser de smilende øynene til Teo. Smelt! For en altoppslukende kjærlighet. Jeg er så heldig!

1 kommentar:

Véronique sa...

Hvordan går det med salget av leiligheten? Ikke lenge til dere flytter inn :) I dag er det 3 år siden vi flyttet til Enebakk :)