fredag 13. mai 2016

Siste natten...

Leiligheten står på hodet. Kaos er en underdrivelse vil jeg påstå å si. I morgen er den store flyttedagen. Vi har gledet oss så lenge, og endelig skal vi i hus. Mye skal bli gjort denne helgen, for om få dager har vi invitert familie på 17.mai brunsj i det nye huset. Da vil jeg at det skal være hyggelig der, og at ikke livet vårt skal ligge nedpakket i esker :)


Dette blir den siste natten i leiligheten, og med det kommer det selvsagt fram noen følelser. Vi har skapt mange gode minner her. Teo og jeg har bodd her i 6,5 år nå. Dette er hjemmet mine to minste barn ble født inn i. Det eneste ungene kjenner som "hjem" er her. De er spente på hvordan det vil bli å flytte, men jeg tror de aller mest gleder seg. Det har alltid vært så trygt og godt her. Fra første natt i leiligheten kjente jeg en ro i kroppen. Dette var "hjemme", her skulle vi bo og trives. Jeg har alltid sagt at jeg aldri vil flytte herfra, for leiligheten er så gjennomført, lettvint å bo i, barnesikker og ikke minst stor og fin - men når fire ble fem så måtte jeg legge det bort og omstille meg. Nå skal det bli godt med enda større plass, men selvsagt er det litt vemodig å pakke eskene og flytte fra hjemmet vårt de siste seks årene. Vi har opplevd mye fint her. Ja, både oppturer og nedturer. Leiligheten har alltid vært min stolthet. At jeg klarte å bo her, med lånet som hører med, som alenemamma. At jeg skapte et trygt, stabilt og godt hjemmekoselig hjem for gutten min. Familielivet har virkelig fått blomstre her, og to har blitt til fem på bare noen få år. Jeg håper vi vil trives like godt i vårt neste hjem, som nå står klart for å ta oss i mot. 

Jeg er forberedt på prosjekt; huseier. Edderkoppgiften er allerede kjøpt inn, haha. Det er trygt og enkelt å bo her, men det vil bli morsomt og utfordrende å bo i hus. Vi har mange prosjekter på gang og nok å bruke pengene våres på, men fint vil det bli til slutt. Med tålmodighet, egeninnsats og tid bygger vi opp et hjem som kan være vårt til barna blir voksne og kanskje enda lenger, hvis vi ønsker det. Akkurat det skal bli ganske godt :) 

Nå er gjengen på vei til Svigermor, så jeg får slenge meg rundt å være litt effektiv. Det var ikke veldig lett å pakke ned i esker når de to eldste barn rev alt opp igjen fordi de hele tiden oppdaget nye spennende ting de ikke hadde sett på lenge. Eller fikk lyst til å leke med helt hverdagslige ting, som kleshengere for eksempel... Ett skritt fram, to tilbake. Nå er jeg alene, så nå må det gå fremover ;) Vi snakkes!

Ingen kommentarer: