fredag 20. mai 2016

Some days...


Vi er relativt bortskjemte. Foruten om ett måltid i femtiden, så sover Max natten igjennom. I går kveld sovnet han før han fikk den faste nattaflaska si, og våknet for mat ikke overraskende nok når jeg skulle legge meg. Dette er sjeldent her i hus, så mor ble ivrig, tok han opp og plutselig lekte jeg flymaskin med han i senga. Party, tenkte Max. Faen, tenkte pappaen.. Jeg har nemlig fått kritikk tidligere fordi jeg har en lei tendens til å gire opp ungene på helt feil tidspunkt. Etter litt påfyll av mat, lek og kos sovnet han igjen, men dere vet hva dem sier; søvn avler søvn, og disse sønnene mine er rutinemennesker som få. Dagen i dag har derfor vært litt....krevende?

I stedet for de faste to-tre lange duppene, har Max klint til med 20 5-minutters. Jeg har ikke gjort noe annet i dag enn å få baby til å sove. Det er i hvertfall slik det føles. Mellom slagene har han vært fryktelig selskapssyk, så jeg har hoppet rundt som en klovn med Max hengende i bæreselen og virkelig fått unnagjort dagens treningsøkt. Dagens.. Som om jeg trener hver dag. Vel, etterhvert, folkens. I´m getting there!

Dagen i dag er et kremeksempel på hvorfor jeg synes det er ypperlig å kombinere baby og jobb. Jeg trenger inputs fra andre hold. Jeg trenger å bryne hjernen min på andre arenaer. Selvsagt koser jeg meg hjemme med mini, men å kun ha fokuset på bleier, gulp, mat og babyprat hadde gjort meg litt smågal. Jeg trenger noe mer i hverdagen for å ha det ordentlig bra med meg selv. Når jeg har det bra, blir jeg også en bedre mamma og kjæreste. Vinn/vinn for alle parter! 

I første permisjon ble jeg kvalm når jeg tenkte på permisjonsslutt. Jeg var ikke klar for å sende Teo i barnehagen i en alder av 12-13 måneder (jeg hadde ulønnet permisjon i noen måneder heldigvis), og jeg var ikke klar for å dra tilbake til full jobb og se sønnen min toppen 3 timer om dagen. Kontrastene er ganske store fra da til nå. Nå gleder jeg meg over hver arbeidstime, jeg nyter babykosen og Max skal få være hjemme med meg til han er godt over 1,5 år. Da kan jeg sikkert ikke vente med å sende han i barnehagen, haha! 

Jeg liker hverdagen min nå. Ikke noe å grue seg til, ingen mage som knyter seg over at permisjonen nærmer seg en slutt, fleksible og varierte dager, slippe problemstillinger som ulønnet permisjon og barnehagestart. Jeg er heldig og føler virkelig at jeg har pose og sekk!

Nå skal jeg legge meg under babygymmen med Max. I dag er alt mye morsommere når mamma er med, så da er jeg med :) Teo og Mathias kom nettopp hjem fra skolen. Han skal sove over i natt, og det er stas skal jeg fortelle dere. Om ikke lenge kommer også Nicklas og Mia hjem. Det er ikke ofte Nicklas plukker opp Mia på veien hjem, for jeg hater tanken på at hun skal ha så lange dager, men innimellom må det bare bli sånn. Det har vært en kort uke, og nå venter nye dager til å lade opp batteriene. Det er godt for en liten 3åring som blir fort sliten av barnehagelivet.

Lag dere en fin helg. Det har jeg planer om å gjøre :)

Ingen kommentarer: