torsdag 9. juni 2016

Jakten på en stressfri hverdag


Det er vel bevist flere ganger enn én at stress kan gjøre oss syke. Alvorlig syke. Jeg er en av dem som er ekstremt var når det gjelder stress, så jeg jakter stadig på en stressfri hverdag. Med tre små barn er ikke alt lugnt, men hadde jeg hatt en 8-16 jobb ved siden av, der jeg hele tiden ville følt på tidsklemma, hadde livet vært tøft. Såpass godt kjenner jeg meg selv. Det er også en av de viktigste grunnene til at jeg har tatt de valgene jeg har tatt. Et valg for familien min, men først og fremst et valg for meg selv. For når alt kommer til alt så er faktisk jeg den viktigste personen i mitt liv. 

De siste månedene har jeg hatt mange baller i luften. Svangerskap, fødsel, hormoner, huskjøp, oppussing, visninger, tre barn - ja, for å nevne noe. Stresset har tatt tak i meg, og det har gått på helsa og psyken løs. Aldri før har jeg følt meg så til de grader i ubalanse. Jeg har vært urasjonell, tårene har sprutet, jeg har hatt problemer med å puste.. Det har opplevdes ganske skremmende, og til tross for at jeg er omringet med familie som bryr seg, så har jeg følt meg så innmari alene. Jeg jobber med å komme tilbake til balanse, og nå som mange baller har landet har jeg igjen mulighet til å legge opp dagene slik de passer meg best. Slik at jeg skal ha det bra med meg selv, og på den måten kunne være den kjæresten og mammaen jeg også ønsker å være. At jeg er i 100% jobb er ikke et stressmoment for meg, heller tvert imot, og det er jeg utrolig takknemlig for. Jobben gir meg energi, den gir meg mestringsfølelse, den gir meg en mulighet til å bety noe for flere enn mine nærmeste - og den er et viktig kort i ermet for å sørge for at jeg føler meg i balanse. Jakten på å finne tilbake til en stressfri hverdag er virkelig i gang, og for hver dag som går blir det litt lettere og jeg får det litt bedre med meg selv.

Jeg får stadig høre at jeg er en supermamma som får til alt. Da må jeg le litt, for er det virkelig slik jeg fremstiller meg selv? Jeg får til det jeg bestemmer meg for, det stemmer, men også jeg kan føle at jeg synker. Også jeg kan kjenne veggen komme nærmere. Også jeg kan ha behov for hjelp, for ei hånd å holde i, for en klem og litt ekstra omtanke.. Jeg har kjempet mine kamper, jeg har blitt sterkere, og jeg har blitt godt kjent med meg selv på veien. Det jeg har lært er at stress ødelegger meg. Det bryter meg ned. Det slår meg totalt over ende. Stress er min store svakhet, og jeg kunne ikke levd et liv der jeg kjempet mot tiden eller kjempet for å få endene til å møtes. Da måtte jeg til slutt kjempet for livet.. Så i stedet har jeg valgt å bruke energien min på å bygge opp noe som kan gjøre meg glad og fornøyd i det lange løp. Jeg har valgt å kjempe for en stressfri arbeidshverdag. Når man kjemper for noe man brenner for, noe som på mange måter føles ut som en livsnødvendighet, da lykkes man. Og man lykkes stort. Det vil allikevel ikke si at jeg er en supermamma som får til alt. Jeg er også bare et menneske. Et menneske som ønsker et harmonisk liv for meg og mine barn. Et menneske som ønsker å være et godt forbilde for andre som ikke ønsker å følge saueflokken, gå den veien alle forventer at en skal gå. Et menneske som tør å gå for mine drømmer og stå opp for det jeg tror på. Jeg tror på at livet er mer enn stress, tidsklemma og penger. Så slik vil jeg leve mitt liv; kaffe på senga, sene frokoster, givende møter,  hente tidlig i barnehagen, jobbe med inspirerende ledere, ha overskudd til familien, varierte arbeidsdager, personlig utvikling, bli kjente med nye mennesker, lange ferier, delta på spennende kurs, lære nye ting, se verden med de jeg er glad i og omgåes smilende mennesker. Mennesker som synes det er godt å leve. Økonomien som følger med å gjøre det man trives aller best med, er bare en bonus som gjør livet ellers lettere å leve!

1 kommentar:

Anne Guri sa...

Flott skrevet!
Ha en fin fredag😊