fredag 19. august 2016

Hei, jeg er Max

Jeg er Max. Hjerteknuseren til mammaen min. Lille nurk. Nursketursken. Lille venn. Ja, hun kaller meg for så mye rart - men fellesnevneren er at hun ofte bruker en lys pipete stemme når hun prater til meg. Da synes jeg selvsagt at hun er ganske morsom, så jeg smiler fra øre til øre, og da dåner hun helt. Fører ofte til latter fra min side, for hun er så himla enkel. Ett smil fra meg, og så får jeg det akkurat som jeg vil. Det er godt å være baby skal jeg fortelle dere!


Nå nærmer jeg meg 7 måneder, og er så lang at jeg strekker meg helt fra topp til tå. Visstnok 66cm lang og nærmere 8kg tung. De fleste som ser meg sier at jeg har så myke gode lår og herlige bollekinn. Mamma pleier å si at jeg er deilig bollete. Foreløpig tar jeg det som et stort kompliment!

Det tok en stund før hun lot meg få komme til på macen, men nå har jeg fått skikkelig kontroll over det lille keyboardet mitt, så da var jeg vel klar for å trykke løs på tastaturet også. Så litt om meg.. Jeg tar livet med ro og nyter rett og slett babytilværelsen til det fulle. Legger meg klokka 19 på kvelden, sover til morrakvisten, får litt mat og så sovner jeg raskt igjen. Jeg våkner når mamma står opp for dagen - uansett om det er klokka syv eller klokka ti. Nå har jeg blitt såpass stor at jeg får lov å smake på diverse matvarer. Melk er fortsatt alfa omega. Brød aner jeg ikke hva jeg skal gjøre med, så hittil har jeg spyttet det ut og håper ingen dytter det inn igjen i munnen min... Det hender ofte jeg må smake på den samme lille brødklumpen både to og tre ganger før foreldra mine tar hintet nemlig. Ikke spesielt godt! Frukt er godt. Sånn skikkelig. Av og til serverer de meg grøt med fruktmos på. Da gir jeg dem diverse ansiktsuttrykk, men det glir ned til nød. Middager er foreløpig blæh. Jeg brekker meg. Mamma har derfor funnet ut at hun skal lage middager til meg fra bunn av fremover. Vi får se om det er bedre. Jeg prøver å tenke positivt!


Jeg har to eldre søsken. De er ganske kule! Jeg føler meg veldig trygg på storebroren min. Han er alltid så snill mot meg. Bærer meg rundt, tar meg med på rommet så jeg kan leke i senga hans, leker med meg på gulvet og skifter bleier på meg. Det er umulig og ikke lyse opp når han kommer inn i rommet. Storesøsteren min er ganske snill hun også. Innimellom blir hun litt usikker på om jeg har det bra eller ikke, og da lager hun forferdelig mange rare lyder og bevegelser opp i ansiktet mitt. Jeg prøver å overse når det blir litt mye, men innimellom må jeg si ifra at nok er nok. Til nå har det hatt motsatt effekt... Da lager hun enda flere lyder og bevegelser i et håp om at jeg skal bli glad. Jeg vet hun gjør så godt hun kan. Hun er jo ikke så veldig mye større enn meg, selvom hun mener selv at hun er veldig stor nå som hun har begynt på stor avdeling i barnehagen. Hun viser omsorg og er opptatt av at jeg skal ha det fint hun også. Det er ofte hun leker på gulvet sammen med meg, gir meg kos og sørger for at jeg har smokken. Når jeg ikke vil ha smokken, hender det hun passer på den for meg. I hennes munn. Det er fint og trygt å ha storesøsken, og jeg tror også de fungerer som veldig god avlastning for mamma og pappa!

Ellers er jeg en tålmodig fyr som tar livet med ro. Man er nesten nødt til å ha en god dose tålmodighet når man er nummer tre i søskenflokken har jeg funnet ut. Pappa sier det hele tiden; "Du er så tålmodig du!" Sannheten er at jeg lader opp til jeg blir 3 år. Jeg har skjønt at det er da morroa begynner for fullt og livet virkelig byr på action :) Ellers oppdager jeg verden i mitt tempo. Det skjer så mye rundt meg på gulvet, med fire mennesker som underholder, leker og løfter, så hittil har jeg ikke hatt behov for å flytte så mye på meg selv. Jeg ruller derimot rundt og har lært meg å krype bakover. Å krype bakover tar meg dog ikke nærmere bananene som mamma plasserer foran meg på gulvet, men alt til sin tid.. Nå har jeg jo trossalt akkurat lært meg å spille keyboard og blogge. Jeg har også lært meg å tegne med penn....


Vel, nå er det mørkt ute og jeg bør sove. Tenkte jeg bare skulle titte innom og si HEI. Har skjønt at flere av dere har sett meg før, så da var det på tide at jeg tok over litt av kontrollen og presenterte meg på realt babyvis. Vi snakkes!

- Max

1 kommentar:

Véronique sa...

Fine Max <3 Du er så lik søsteren din. Sov godt!!!!!