onsdag 3. august 2016

Ny situasjon, nye utfordringer


Nå har vi akkurat kommet i gang med vår nye hverdag, der vi begge to skal finne vår plass og tilpasse oss situasjonen. Nicklas som pappa i perm, og jeg med fokus på jobb igjen. Selvsagt er det uvant og byr på visse utfordringer... 

Nå har ikke vi tatt dette valget for at jeg skal jobbe fra 8-16 og han være alenepappa på dagtid. Vi har tatt dette valget slik at vi kan avløse hverandre, hjelpe hverandre og ikke minst få mer tid sammen som en familie. Først og fremst. Men så er det jo også slik at jeg har en jobb jeg må gjøre. Vanligvis kan den tilpasses rundt dagens gjøremål, men når jeg nå står med regnskap opp til nesa trenger jeg å trekke meg litt bort og få jobbet i fred og ro. Da er det to ting som må til; 1) Nicklas må late som om jeg ikke er hjemme. 2) Jeg må ikke blande meg inn i hva han og Max gjør, men heller fokusere på det jeg selv skal gjøre. Begge deler er like vanskelig, hvis dere lurer.

I dag har jeg lagt Max hvertfall to ganger. Den ene gangen mens Nicklas trente, og den andre gangen fordi mamma rett og slett har noen ekstra triks i ermet som Max finner beroligende. Jeg har også stukket nesa mi inn i husarbeidet og påpekt hva som bør prioriteres. Jeg klarer nemlig ikke å fokusere på det jeg skal når det er rotete rundt meg, så hvorfor drøye? Kan han ikke bare få unna all ryddingen så fort ungene er levert i barnehagen og på SFO, og dermed ha resten av dagen til kos? Det er jo sånn jeg ville gjort det. Det sier seg selv at slike ting kan være irriterende for oss begge, og lite blir gjort inne på kontoret der regnskapet venter. 

Så etter lunsj sa jeg klart ifra om at jeg ikke var hjemme. Jeg skulle nemlig på jobb. Jeg marsjerte ned på kontoret mitt, låste døra og satte på musikk. Skulle jeg høre Max gråte i andre etasje hadde det vært fryktelig lett å løpe opp for å hjelpe til/blande meg... Ja, dette er jo uvant for meg også så klart, til tross for at jeg har verdens beste pappa til mine barn. Når jeg hadde låst meg inne og satt meg ved skrivebordet var det nok en lettelse for oss begge. Nå var jeg her, med regnskapet foran meg. Nicklas var oppe og gjorde det som passet han, uten min innblanding. Vi var enige om at jeg skulle få være i fred i et par timer, og at han skulle få gjort unna husarbeidet innen den tid. Perfekt løsning på dagens situasjon!

Da klokken var halv fire ringte telefonen min. "Kjæresten min" lyste det på displayet. Samtalen gikk omtrent slik: 
- Hei, har du det fint på jobb i dag, jenta mi?
- Jada, det går bra her. 
- Når sånn ca er du hjemme i dag tror du?
- Like etter klokka fire tenker jeg.. 
- Ok, da sees vi etterpå da.
- Det gjør vi :)

Løsningen er altså at av og til så må vi rett og slett late som at jeg ikke er her. Jeg er på jobb. På kontoret mitt som definitivt ikke befinner seg i samme huset, lett tilgjengelig for å skifte en bleie, bysse en baby eller klage over at jeg må gjøre husarbeid fordi han ikke gjør det når jeg vil.... Ah, hverdagsgleder og i-landsproblemer!

Fikk jeg gjort regnskapet? Neh, men jeg fikk lest forferdelig mye om hvordan man planlegger et bryllup!

Så over til noe helt annet; hva slags tema hadde dere i bryllupet deres?

Ingen kommentarer: