fredag 2. september 2016

Post operasjon

For noen dager siden møtte jeg opp på Aleris Colosseum hos Dr. Tomm Bjerke. Endelig var dagen her. Jeg skulle under kniven! Man skulle kanskje tro at jeg gruet meg, men sannheten er at dette har jeg gledet meg til og forberedt meg på i 4 år. Jeg hadde også stått fast i trafikken på vei til klinikken, så jeg hadde ikke rukket å kjenne på noe annet enn stress på veien inn mot Oslo ;)

på operasjonsdagen

Jeg har alltid hatt store bryster. Mange får mindre bryster etter endt amming, mens mine har blitt større for hvert svangerskap og ammerunde. Det har ført til mye smerter, og jeg har aldri vært komfortabel med størrelsen på dem. Klær har ikke sittet slik jeg ønsker, jeg har følt meg mye større enn hva jeg er, følt meg utfordrende kledd i en helt vanlig topp og ikke minst hatt mye smerter i nakken og skuldrene. 

Jeg har luftet for flere at jeg skal gjennom en operasjon. Familien min, som er kjent med problemene som kan komme som en følge av store bryster, har selvsagt bare støttet meg. Det samme har Nicklas. Et par andre har fått bakoversveis over at jeg ønsker mindre bryster. Vel, nå har jeg aldri vært en av dem som har higet etter større. Tvert imot satt jeg og gråt i puberteten når jeg skjønte at jeg hadde arvet mamma sine fordeler ;) 

Jeg har så godt det latt seg gjøre prøvd å skjule størrelsen på mine. Brukt klær som ikke fremhever dem. Jeg tror derfor at flere har tenkt at jeg tydeligvis har et ønske om å bli flatbrystet når jeg har tatt et valg om en brystreduksjon. Sånn er det selvsagt ikke, for her har det vært mer enn nok pupp. Jeg har gått ned fra en H-cup (etter siste svangerskap) til en stor C-cup, og jeg kunne ikke vært mer fornøyd! Dette blir en ny verden for meg, og jeg er sikker på at absolutt alle overdeler i skapet mitt vil bli mer spennende fremover, haha. Ikke minst har jeg fått bort en hel del tyngde!

Jeg synes ikke brystoperasjoner skal være tabu. Verken den ene eller den andre veien. Det er så ekstremt vanlig nå, og spesielt etter ett eller flere svangerskap forandrer kroppen, og da spesielt brystene seg drastisk. Jeg har utsatt denne operasjonen til jeg var ferdig med barn og ferdig med å amme, da det ikke er gitt at man kan amme etter en brystreduksjon. I tillegg ønsket jeg et resultat som faktisk kan være varig i det lange løp også - og ikke bare til neste svangerskap. Det har vært verdt ventetiden, for nå har jeg sluppet den ekstra vekten foran, brystene er løftet og formet på nytt og jeg føler meg mye mer komfortabel i min egen kropp :)

3 kommentarer:

Martine sa...

Så deilig at du tør å snakke om dette på bloggen din! Jeg har selv tatt brystløft m/innlegg, etter to svangerskap så var det ikke mye å skryte av for min del, ikke var jeg komfortabel med min egen kropp heller. Jeg sa det til venner og bekjente på forhånd, og det virket som at noen synes det var tabu og at det rett og slett var en feil ting å gjøre. Assa, hallo i luken! Det er kjempe flott hvis du er fornøyd med puppene dine etter svangerskap, men hvorfor skal ikke vi som ikke er det 'få lov' til å gjøre noe med det? Det er ingen andre sin sak, vær heller glad på andre sine vegne eller la vær å si noe. Make love, not war✌��️ (Mener forsåvidt det samme om man ikke har fått barn😁)
Heier på deg✨

Benedicte sa...

Så bra at du skriver om dette! Har tenkt og vurdert dette selv da jeg også har store pupper. Tenker å vente til jeg har fått barn selv slik at det ikke blir kortvarig. Håper du oppdaterer videre på hvordan dagene går. Er spent på om du blir fornøyd og hvor smertefullt det er.
Ser flott ut! God bedring 😊

Anonym sa...

Hei! Dette er noe jeg også har tenkt på i mange år. Har fått 2 barn og er ferdig med det. Er nå veldig klar for å få mindre bryster. Vil du anbefale plassen du fikk dette gjort? Måtte du holde deg i ro lenge etter ? Hvordan er det med arr? Håper du svarer :) ha en fin dag