torsdag 29. desember 2016

Et ferdig kapittel?

Hei og god jul til dere!


Jeg håper dere har hatt en fin og fredelig julefeiring. Det har vi. Så fredelig som den kan få blitt med tre unger i hus, MEN hyggelig har vi hatt det hver eneste dag! Jeg gjentar meg selv; men det har vært stille fra min kant de siste ukene. For å være ærlig har jeg ikke kjent på blogg-gleden i det hele tatt det siste året. Etter nesten 10 år som blogger har jeg vært så usikker på om min tid er forbi. Ikke har jeg mange lesere lenger. Ikke klarer jeg å skrive og formidle mine tanker på samme måte som før. Skrivelysten har derfor forsvunnet, og bloggen har hengt over meg som en tung sky fremfor å være min deilige avkopling slik det var før. Nå har i stedet jobben min erstattet den biten, og hvis jeg trenger litt alenetid eller tid til å koble helt av - ja, da finner jeg rett og slett fram telefonen, avtaleboka og nettbutikken min og jobber. Jeg har gått så mange runder med meg selv. Skal jeg avslutte bloggen? Si meg ferdig og legge dette kapittelet bak meg? Det er ikke naturlig for meg å blogge om barna slik som før. Det har det ikke vært det siste året, noe dere kanskje har merket. Livet med tre barn, huskjøp, oppussing, salg og alt som hører hverdagen til har i tillegg slått meg litt overende. Det har jeg fått svi for de siste månedene, men samtidig føler jeg at jeg begynner å komme ordentlig til hektene igjen nå. En alt for lang juleferie har hjulpet. Nå begynner det å klø i hele kroppen min når jeg tenker på Januar, hverdag og ett helt nytt år. Jeg er klar! Så konklusjonen min har derfor blitt å gi bloggen en siste sjanse. Det er jo så mye jeg vil dele med dere, sånn egentlig. Vil dere være med meg videre? Dere to som titter innom, haha!

I skrivende stund sitter jeg ved kjøkkenbordet midt i beste middagstid og drikker kaffe, mens jeg skriver til dere. Nicklas er i Oslo Spektrum og ser håndball, Teo er hos en kompis nedi gata og Max og Mia sover. Helt galskap å la spesielt Mia sove nå, men jeg har vært alene med dem hele dagen, noe som forøvrig har gått kanonfint (null sure miner fra noen av oss, kun topp stemning), så nå var det deilig å drikke kaffen min i fred og ro og få noen minutter for meg selv. Den hjemmelagde pizzaen kan vente, og om leggetid blir forskjøvet med en time eller to, så får det bare gå. Det er jo trossalt ferie!

Jeg går inn i 2017 med et lettere sinn, et positivt fokus, arbeidslyst-og glede herfra og til månen, et valg om å utfordre komfortsonen min mer (i stad sa jeg JA til å holde foredrag uten å nøle - aldri skjedd før!), et ønske om å komme i bedre form og en fremtid som ser lys ut. 2017 skal by på mange spennende reiser. For å nevne noen; Dubai, Thailand og Las Vegas. I tillegg skal vi gifte oss!! Og vi skal fortsette på denne reisen som kalles livet. Jeg gleder meg til alt fremtiden har å by på!

Der våknet Max. Vi skal vekke Mia og ringe til Teo, så han får kommet seg hjemover. Middagstid!
Da sees vi plutselig, og skulle jeg ikke få sjans til å si det før, så; GODT NYTT ÅR! La det nye året bli et magisk kapittel i ditt liv, der du får kjenne på både mestringsfølelse, oppnådde mål og ikke minst kunne føre inn flere gode opplevelser i minneboka :)

10 kommentarer:

Veronica sa...

Jeg er med:-D For å være ærlig, er det vel mest fordi du er lagret på min bloggliste, så du popper opp og jeg trykker automatisk på bloggen. Det har jo vært rimelig dødt her inne.....:-P Men om du blogger, så leser jeg:-)

Monica Jensen sa...

Hyggelig at du er med videre :)

Silje sa...

Glad for at du ikke slutter å blogge:) er stadig vekk innom for å titte om det er skjedd noe her!

Monica Jensen sa...

Så koselig å lese, Silje :)

Veronica sa...

Og når jeg leste kommentaren min på trykk, så jeg hvor kjip den egentlig var:-O
Jeg har lest bloggen din siden babyverden-tiden og da Teo ble født, så er glad for at du velger å prøve litt til:-) full forståelse for at det ikke alltid er motivasjon eller tid! Men jeg trykker meg altså inn daglig likevel, siden jeg har deg lagret:-O så håper jeg at jeg fikk forklart meg litt bedre..ha ha:-)

Anonym sa...

Jeg elsker bloggen din. Ikke slutt. 😊 Du er så flink til å skrive og jeg elsker at du som er så pen og flott har begge bena på jorda og ikke trenger å pynte på ting. Stå på. Kos deg masse med den fine familien din. Og la oss høre litt i fra deg 😉 Jeg har sjekket bloggen mange gsnger i desember. Klem Marianne

Anonym sa...

Jeg leser bloggen din og er innom nesten hver dag når det er tid til blogglesing. Du skriver så bra, så gjerne fortsett :D

Hedda sa...

Jaaa, ikke slutt, Monica! Er så koselig å lese bloggen din:)

Hanna sa...

Ikke slutt å blogge!!! Så koselig å følge deg/ dere videre:)
Godt nyttår!

Marthe sa...

Jeg begynte å følge deg da du gikk gravid med Max, som er litt eldre enn mi lille jente. Jeg aner derfor ikke noe om hvordan du blogget før, men jeg har kjent meg veldig igjen i det du skriver - og tekstene treffer meg veldig. Alt fra svangerskap, storebrorrollen Teo har (har også en gutt som er året yngre), fødsel, amming, salg av leilighet, kjøp av hus, oppussing, travle dager, nedturer og oppturer! Du har en utrolig god formidlingsevne, og etter mange av innleggene dine går fortsatt kverna hos meg - på en veldig positiv måte! Jeg kan absolutt forstå at blogglysten og motivasjonen er variabel, men jeg håper ikke du slutter å blogge. Ønsker deg et deilig nytt år - herlig å lese at du gleder deg stort til å trå i gang 2017. Jeg skal forøvrig forsøke meg på en digital detox fra sosiale medier som Facebook og Instagram 😱🙈 Det er jeg fryktelig spent på! Har tenkt på det lenge, og benytter klisjeen med et nytt år! Nå skriver jeg meg visst helt bort også ;)) God natt til deg :)