torsdag 9. februar 2017

Et nytt kapittel

Snart er det Max og mamma som er sjefene i huset, for om en måneds tid skal pappaen tilbake i jobb. 80% riktig nok, men fire dager i uken skal vi styre showet. Det kreves litt mer logistikk, men jeg har kombinert karriere og tilværelsen som hjemmeværende mamma før, så det kommer til å gå fint nå også. Jeg ville ikke valgt det noe annerledes, selvom det selvsagt vil innebære andre arbeidstider fremover enn hva jeg har hatt de siste ni månedene. Det fungerer faktisk overraskende greit å holde ungene med den ene hånden, samtidig som jeg driver en business med den andre. Tilrettelegging er alfa omega, og takket være jobben min har vi faktisk mulighet til å ha han hjemme lenger uten å tape økonomisk på det. Barnehagekabalen er derfor ikke en utfordring å få til å gå opp her i hus, og det er innmari deilig. Befriende synes jeg er et passende ord!


Den lille fine gutten vår på 1 år er som gutter flest; skikkelig mammadalt. Det er veldig koselig, men det kan også by på visse utfordringer. Hvis jeg er hjemme vil han bare være på armen. I det han ser meg strekker han armene opp mot meg, og livet går i grus hvis jeg ikke har han på armen til enhver tid. Siden jeg er surret tjue ganger rundt lillefingeren hans er jeg selvsagt ikke vond å be, og gjør meg selv den ene bjørnetjenesten etter den andre. Akkurat det kjenner jeg kan bli interessant når vi skal styre showet her hjemme.. Sånn som i dag når jeg trillet han i søvn for første gang på et halvt år. Mamma var i nærheten når det var tid for formiddagsduppen, og da har ikke Max noe særlig lyst til å sovne av seg selv, slik han gjør når pappaen legger han og jeg er ute av syne. Når mamma er i nærheten forventes det ekstraservice, så jeg ødelegger de gode rutinene Nicklas har bygget opp, og triller ungen min i søvn. En stor feil man aldri bør begi seg ut på. Been there, done that - og man skulle tro jeg hadde lært! Jeg er sikker på at han lå i vognen og gliste fra øre til øre, mens han tenkte "jeg vinner så sinnsykt!". Er Nicklas alene hjemme med han, så krabber han rundt på gulvet, synger, leker og skravler med seg selv. Kommer jeg inn døra, så vil han rett opp på armen. Mamma er så populær om dagen at det nesten er litt....slitsomt. Er det lov å si det? Teo var helt lik på samme alder. Med tiden så må jeg vel bare gjøre som pappaen i hus gjør; tåle å høre på gråt/klaging i mer enn 2 sekunder før jeg kommer til unnsetning!


Det er visse baksider ved å være favoritten, men aller mest så er det utrolig koselig. Mia har hele veien byttet på. En periode er det mamma som gjelder, mens en annen periode er hun en skikkelig pappajente. Pappa står alltid i høy kurs hos Mia, og slik har det vært siden hun nærmet seg 1 år. Med mindre han sier nei da... Da er det mye lettere å gå til den svake/bløte mammaen. Uansett, poenget er at det kan være krevende å være favoritten, fordi mer faller automatisk da på mine skuldre, men samtidig så er det nesten litt vondt når pappaen i hus er favoritten, for å bli avvist av sitt eget barn kan være litt sårt i lengden. Spesielt den lange perioden da Mia sa "neeei, jeg vil at pappa skal..." hver gang jeg prøvde å gjøre noe som helst. Da måtte jeg minne hun på i ny og ned hvem som trossalt hadde født hun, haha! En balanse er alltid det beste ;)


Det kan bli en interessant vår. Jeg skal ikke legge skjul på at hverdagen blir en smule mer hektisk. En 1 åring som er sulten på action, barn som skal leveres sent og hentes tidlig, en mor som skal jobbe, trene og planlegge bryllup - vi kan i hvertfall være enige om at jeg ikke vil kjede meg, men kose oss, det er det ingen tvil om at vi skal. Sæla på, snart er det VÅR! :)

2 kommentarer:

Fru Jacobsen (@frujacobsenno) sa...

Jeg triller mini i søvn hver dag :) Men jeg triller han bare litt også står han ute å sover ❤ Kaspian er også utrolig mammadalt og skal helt være oppe hos meg men jeg prøver å få han til å forstå at han kan være med når jeg gjør litt. Og det funker før dupp, men ikke etter 🙈

Marthe sa...

Herlige Max - han er så skjønn 😍 Deilig å kunne la barna være hjemme enda litt til, før de skal i barnehagen! Med førstemann syns jeg det var helt greit å la han begynne i barnehagen rundt 1 år, men med nummer to vet man hvor fort tiden går, og hvor kort tid de faktisk er små!! Superglad for at vår lille er halvannet innen hun begynner. Gleder meg til å lese om "denne hverdagen" også jeg ✨ Du fikser det nok helt strålende! 😊💪🏻