lørdag 4. februar 2017

Livet som småbarnsforeldre

Nå har omsider alle barna sovnet etter en lang dag. Den minste i armkroken min, med hodet hvilende på brystet mitt, akkurat slik det var når han var bitteliten. 1 års dagen hans kom, og etter det har den soveglade gutten vår fått antydning til lakenskrekk. Det er i hvertfall ikke bare å legge han i sengen og si god natt på kvelden lenger. Jeg skulle gjerne sagt at barna våre sover klokka sju hver kveld, men det ville vært og pyntet på sannheten så mye at det ville blitt renspikka løgn rett og slett. Vi er flinke til å holde på rutiner i ukedagene, men i helgene sklir det lett ut. Filmkveld på lørdagen, potetgull, klokka går og så er barna høye på livet når det er på tide å legge seg. Slik som i kveld. Vi må jo bare le, der vi sitter lørdagskveld i kjellerstuen og bretter klesvask, mens tre barn fortsatt er våkne langt over leggetid og byr på tidenes kaos. I mellomtiden får vi snaps fra venner som er på afterski på Hemsedal, venninner som koser seg på jentekveld og kompiser som drikker moet på en eller annen vill fest. Livet som småbarnsforeldre er skikkelig spennende det også da. Spesielt når de underholder oss 24/7 ;) Ingen tid til å kjede seg!

Vi har dog hatt en veldig fin dag. Det har gått i ett, og det er først nå jeg rekker å puste ut, men lørdagen har vært knallfin :) Den startet klokken åtte. 1,5 time senere var Teo og Nicklas ute av døren. Håndballtrening hver lørdag formiddag, uten unntak. Klokken 10 var Mia, Max og jeg ute av døren. Jeg skulle i et møte med en ny kollega, som har vært avtalt i flere uker. Jeg satte derfor barna av hos mamma og kjørte videre til Moss. Der spiste jeg lunsj, fikk kost med en nyfødt liten skatt og gjennomført møte med to fine damer, der den ene har et ønske om å hjelpe familien sin i Zambia med tidenes businessmulighet. Like før klokken 13 kjørte jeg hjemover, der hele familien ventet på meg. De var klare for å komme seg ut i snøværet. Vi pakket med oss ski, akebrett, vann og en liten sjokoladeoverraskelse, og dro opp til lysløypa. "Jeg gleder meg sånn!", utbrøt Mia. 


Der tilbrakte vi noen fine timer. Mia er så flink på ski til å være tre år og nybegynner. Tar vært fall med et smil og reiser seg opp på beina igjen og prøver videre. Den jenta der er så positiv. Teo dro fram gamle kunstner, og selvtilliten økte for hvert minutt som gikk. Det ble mange knall og fall, spesielt på Nicklas som ikke hadde spesielt god gli på dagens føre, og flere latterkramper. Da det nærmet seg middagstid var jeg ganske frossen, så Max og jeg trillet hjemover, mens de andre ble igjen for å ake. Når de kom hjem tente vi stearinlys, barna badet sammen, lørdagstacoen ble laget i stand og så rundet vi av kvelden med filmkveld i sofaen. Kun smilende ansikter og godt humør gjennom hele dagen. Helt til alle tre barna ble overtrøtte vel og merke, men det er bare en bagatell ;)

I morgen skal vi feire den fineste 1åringen vår med familien, så nå må jeg straks komme meg i seng. Kaker skal bakes og huset skal shines. Vel, ikke gulvene da - det har jeg lært etter åtte år med selskaper der jeg har polert huset før alle selskap... Dobbel jobb! Håper dere har hatt og fortsatt har en fin lørdagskveld. Snart Mandag igjen, folkens. Helgene er veldig bra, men ukedagene er magiske på sin måte!

I dag spiste jeg forresten sjokolade for første gang på over en måned. Ikke spesielt godt faktisk. Jeg klarer en måned til!

Ingen kommentarer: