tirsdag 21. februar 2017

Puddersnø og skiglede

Foto: Håkon Jørgensen. Modell: verdens kjekkeste Teo.

Ønsket om en hytte på fjellet er stort for Nicklas og meg. En hytte plassert midt i et vinterparadis, slik at vi kan få ordentlig utbytte av den kalde årstiden vi har her i Norge. En plass vi kan rømme til i helgene, kalle vårt andre hjem, som familien kan få masse glede av og ikke minst et sted hvor skiene kan bli brukt flittig. Skigleden vokser for hvert år som går, og det er så gøy og koselig å inkludere barna i den gleden. Foreløpig er det bare en drøm, men en dag skal også den hyttedrømmen bli en realitet. I mellomtiden setter vi stor pris på de gangene vi får mulighet til å låne andres hytter. Å tilbringe vinterferien på Hafjell er virkelig helt gull for store og små!

I dag parkerte vi langrennskiene, og har i stedet tilbrakt dagen i slalombakken. Teo har testet ut snowboard noen ganger før, og var selvsikker på at han ville klare seg helt fint i dag. Jeg var litt mer spent, men som han overrasket meg! Han var kjempeflink! Mia testet ut slalomski for aller første gang, og også det gikk over all forventning. Lille frøken selvstendig viste den selvstendige siden sin også på ukjent terreng, så etter kun et par runder i bakken ville hun verken bruke sele eller stå med meg. Hun ville stå helt alene. Med høy latter og gledeshyl sto hun nedover bakken, og når farten ble for stor ropte hun ut MAMMA for full hals, så jeg kunne bremse farten hennes. Vi avsluttet dagen på Gaiastova, og begge barna var enig om at dette ga mersmak. I morgen ønsker Teo å stå på slalomski han også, og så håper vi å få tid til en langrennstur. Vi får se hvor mye vi rekker :)

Når barna var tilbake på hytta tok Håkon og jeg en liten tur alene. Jeg har ikke stått på slalom på mange år, og til tross for verkende bein så var det utrolig gøy å stå litt igjen. Han er oppvokst med ski på beina i disse bakkene, så han ledet vei ut i skikkelig pudderføre. Så skummelt, mykt og gøy på samme tid! Det er noe annet enn de oppkjørte løypene for å si det sånn. Man finner virkelig fram barnet i seg når man får lekt seg litt med ski på beina, og er det én ting som er helt sikkert så er det at ingen av oss har vondt av det :) Voksenlivet kan være så himla seriøst, så man må tulle, le og ha det så mye gøy man kan ha det mellom alt alvoret. Man lever jo bare én gang!

I kveld har halve reisefølget vært nede i Lillehammer og sett på hockeykamp. Barna sover, mamma har sett på Greys og jeg har jobbet. Perfekt avkopling for meg. Nå er det straks natta. Det har ikke blitt veldig mye søvn de siste nettene. Max har skikkelig separasjonsangst om dagen, og skulle vel aller helst flyttet inn i magen min igjen, så på nettene våkner han hvert kvarter bare for å sjekke at han ligger i mammas armkrok, haha. Det er litt slitsomt, veldig koselig - og så vet jeg at det bare er slik en liten periode. Jeg har vært gjennom det samme med de to andre. Uthvilt kan jeg ikke akkurat skryte av at jeg er, men heldigvis gir frisk luft, glade barn, argi+ og pudderføre meg energi, så jeg kan ikke klage :) 

Vi ses plutselig! 

Ingen kommentarer: