fredag 17. mars 2017

Livet er herlig


Nå begynner jeg å kjenne at rastløsheten river tak i kroppen, og det er et skikkelig godt tegn. Den følelsen har jeg ikke kjent på før i dag. Kanskje behandlingen i går hadde mer effekt enn først antatt? På mandag skal jeg ta vakuum. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke har tenkt på det før. Det er skikkelig vondt mens det står på, men fy fader så effektivt for å få løsnet opp i øm muskulatur. Jeg ser ut som jeg har fått juling etterpå, men det er det verdt. 

Jeg savner å jobbe, jeg savner å trene, jeg savner å føle meg vital, frisk og oppegående. En uke har jeg følt meg som en krøpling nå, og jeg kan konkludere med at det er lenge nok. Jeg innser nå hvor utrolig heldig jeg er. Mange lever slik dag etter dag - uke etter uke. Jeg har selv vært der. Riktig nok ikke like ille som disse dagene, men jeg har selv levd med smerter dag ut og dag inn, uke etter uke, måned etter måned. Man glemmer så fort når kroppen blir sprek og sterk igjen. Jeg har fått meg en påminnelse og en aldri så liten wake up-call denne uka, og nå roper kropp og sjel etter å leve livet igjen :)

Det er vår i lufta, og jeg kan se fram i mot mange trilleturer, treningsrunder, arbeidsmøter, opplæring med nye kollegaer, lunsjer, reiser, kaffekopper og deilig krydder i hverdagen. Herregud, så deilig livet faktisk kan være. Det gjelder og ikke ta de små tingene for gitt!

Ingen kommentarer: