søndag 23. april 2017

Livet kom i veien

Hei dere!


Jeg lovte dere oppdateringer fra Dubai, men livet kom dessverre i veien. Jeg har den siste tiden vært plaget av en altoppslukende svimmelhet, som har ført til at jeg har tilbrakt mange timer i sengen med lukkede gardiner. Kroppen har vært helt kraftløs. Jeg har vært kvalm, hatt hodepine, vært lyssky og kjent at alle lyder river i ørene mine. Jeg har vært totalt tappet for energi etter små utflukter eller sosiale øyeblikk. Ekstremt ulikt meg - som fungerer best med mange baller i luften. Først tenkte jeg at det var krystallsyken. Så slo tanken meg at kroppen kanskje ikke har kommet seg helt etter bilulykken, og at dette var en reaksjon. Deretter kjente jeg panikken ta tak i meg - er jeg utbrent? Har det blitt for mange baller å sjonglere det siste året? Men så kom denne helgen, og jeg har straks lagt bak meg to fine dager. Det var nok bare kroppen som sa ifra at jeg trengte å roe ned, sove mer og hente meg inn - og det har jeg planer om å fortsette med. Er det noe jeg har lært, så er det å lytte til kroppen. Ja, noen ganger litt for sent, men helsa er det viktigste vi har, og dagene jeg har lagt bak meg vil jeg helst ikke at skal bli hverdagen min fremover. Jeg er villig til å ta alle hensyn som må tas på veien!

Jeg fikk diagnosen ME på videregående, og hadde aktiv sykmelding i 2 av 3 år. Jeg fikk senere diagnosen fibromyalgi, og var sykmeldt og friskmeldt om hverandre over flere år. Det er utrolig slitsomt å føle seg så avhengig av statlig støtte for å få hverdagen sin til å gå rundt, når man allerede føler seg helt på bånn. Vi er vel flere som kan skrive under på at det ikke akkurat bidrar positivt til formen. De siste årene har jeg hatt veldig mange gode dager - men jeg har også vonde perioder. Perioder der jeg ikke fungerer optimalt. Perioder der jeg har mer enn nok med å være mamma og karre meg gjennom hverdagen. Forskjellen fra da til nå er at jeg ikke lenger er avhengig av sykmelding for å overleve disse periodene økonomisk. Jeg har opparbeidet meg en uavhengig inntekt, og den betyr omtrent alt når kroppen ikke spiller på lag. Jeg opplevde det som en frihetsfølelse når jeg tidligere denne uken var hos legen, helt utafor med gråten i halsen, og slapp å be om sykmelding. For akkurat det spørsmålet skaper mye uro i kroppen min. Det minner meg om tiden da jeg var kronisk usynlig syk, og følte at spørsmålet om sykmelding måtte forsvares og forklares. Jeg får vondt i magen av å tenke tilbake på det!

Når man har gode dager, så glemmer man så utrolig raskt de vonde dagene. De blir som et glemt kapittel. Derimot når de vonde dagene velter over deg, så kommer alle tanker og følelser tilbake igjen - og man får en påminnelse om hva som betyr aller mest; helsen. Vi lever bare én gang, og den viktigste personen i mitt liv er faktisk meg selv. Fungerer ikke jeg, så kan jeg ikke ta meg av menneskene rundt meg slik jeg ønsker. Så note to self; lytt til kroppen, legg deg tidlig, hvil på dagen når behovet dukker opp, spis sunt og godt, gå kveldsturer og nyt livet med menneskene du elsker. Ikke minst; lev i nuet og sett ekstra stor pris på de gode dagene. De er absolutt ikke en selvfølge :)

1 kommentar:

Caroline sa...

Ta vare på deg selv, det er det viktigste ja!:) Gleder meg til å lese mer om Dubai!!