søndag 4. juni 2017

Dårlig samvittighet for egentid

Hei på denne fine regnfulle Søndagen. Hvordan tilbringer du dagen? :)


For en stund siden leste jeg et innlegg på sosiale medier om egentid som mor. Vedkommende som skrev teksten mente at når man tok et valg om å bli mamma, så måtte man slutte å mase om egentid, men til enhver tid sette barna først. Jeg er både enig og uenig i dette, og det tenkte jeg å skrive litt om i dag.

Nå kan jeg bare prate fra mitt eget ståsted, men personlig så trenger jeg en balanse i mitt liv. Jeg er helt avhengig av tid med barna mine, alenetid med kjæresten min og egentid. En balanse når det gjelder min tid er det som gjør meg til en god mamma, en god kjæreste og en person som trives med tilværelsen min. Jeg setter alltid barna mine og deres behov først, men heldigvis er vi to om foreldrerollen, og når behovet for egentid dukker opp så får jeg noen timer for meg selv, noe som selvsagt går begge veier. Vi har også omsorgsfulle tanter og besteforeldre, som stiller opp for barna og for oss når vi kjenner at vi trenger å pleie forholdet litt uten unger som våkner fire ganger i løpet av natten, holder det gående hele kvelden eller står opp før fuglene fiser på morrakvisten. Det er faktisk helt OK å ta i mot denne hjelpen med åpne armer, for selvom man er mamma, så er man ikke en superhelt med uante krefter og konstant fulladet batteri. Vi alle trenger en time out, og den pausen sørger for at man har mer å gi på hjemmebane. Hvertfall er det slik for meg. Det gjelder og ikke miste seg selv helt i foreldrerollen, men fortsette å pleie egne interesser så langt det lar seg gjøre. Jeg leste også en gang at den beste gaven du kan gi til dine barn er å ta vare på og pleie forholdet med deres far - og det var en setning jeg likte utrolig godt. Har vi to det bra sammen så er hele familien vår i harmoni, det er det ingen tvil om. 

Nå er jeg over gjennomsnittet mye sammen med barna mine tror jeg. De aller fleste jobber fulle dager og har ettermiddagene sammen med barna sine, mens her er tiden vår mer fleksibel. Selvom jeg har en fulltidsinntekt så deler jeg ikke min arbeidstid opp i % eller med faste klokkeslett der jobben må utføres. Derfor har jeg alltid mulighet til å sette barna mine først til hverdags, og så prioriterer jeg heller å jobbe på kveldstid eller når Max sover på dagtid. Noen ganger kan det føre til sene kvelder, men det er allikevel mitt valg, og nå som de er små er det slik jeg ønsker å løse hverdagskabalen. Jeg trives med det. Det er nok også en medvirkende årsak til at jeg aldri får dårlig samvittighet ovenfor barna når jeg velger å prioritere meg selv. Når jeg kysser dem hadet, forteller dem at jeg elsker dem og forsvinner ut døren. De vet jo alltid at jeg kommer tilbake, og i mellomtiden tilbringer dem tid med pappaen sin eller andre mennesker som elsker dem høyere ann alt - relasjoner som gir dem utrolig masse glede gjennom oppveksten. Hvorfor skal jeg ha dårlig samvittighet da? Og hvordan kan noen mene at dette er feil for oss?

Ta dagen i dag som et eksempel. Formiddagen har blitt tilbrakt med barna, men ettersom timene gikk så ble barna rastløse. Da valgte Nicklas å ta med dem på en liten utflukt (Teo er på fjellet med mormoren sin og storkoser seg), mens jeg ble igjen hjemme. Tiden min går aldri med til å ligge på sofaen som et slakt og se på en eller annen dårlig serie. Da ville jeg nok heller tilbrakt tiden med familien. Ikke at det er feil å koble helt av når man kjenner at man virkelig trenger det. I stedet går egentiden min til å jobbe. Jeg har innlosjert meg på kontoret, tent duftlys, skrudd på litt rolig musikk, traktet meg en deilig kopp med kaffe og koser meg med regnskap. For mange er jobb et ork, men for meg er det kvalitetstid. Jeg nyter timene for meg selv der jeg får jobbet, samtidig som jeg nyter kveldsturene mine med musikk på ørene, middagsdater med kjæresten etter barna er lagt eller lek og morro i hagen med ungene, bakedager på kjøkkenet, danseshow i stua eller lesestunder i sofaen. Balanse, folkens. Aldri ha dårlig samvittighet for det - mamma eller ei :)

God Søndag til deg!

3 kommentarer:

Fru Jacobsen sa...

Kjenner jeg blir inspirert av dette altså. <3

Jeg skulle gjerne hatt noen tante og onkler + besteforeldre som kunne avlastet litt. Men vi har dessverre ingen slike alternativer :( Så her har vi ungene selv 24/7 bortsett fra når de er på skolen.

Karoline begynner i bhg til høsten, så da blir det egentid med minsten noen timer hver dag.

Monica Jensen sa...

All creds til deg <3 Jeg hadde nok blitt smårar om jeg aldri fikk en pause. Håper mannen din avlaster deg, så du får luftet hodet i ny og ned <3

Fru Jacobsen (@frujacobsenno) sa...

Ja da, han er god på det. Men han jobber ofte sent. Så han kommer hjem ved middagstider. Så blir ikke så mye tid før det er legging av barn og så et par timer ro før man må finne sengen selv.

Kjenner jeg gleder meg enormt til å få sove gjennom natten. Og den 1,5 timen jeg har hatt to dager denne uken med en sovende baby i vognen, god musikk på øret og kun landeveien foran meg har vært ekstremt deilig.

Tror rett og slett mangel på alenetid har vært utløsende årsak til depresjonen jeg har kronglet meg borti. Jeg og mannen har ikke hatt alene tid på 5!!! år, bortsett fra dagene på barsel når jeg fikk Karoline og Kaspian :)