mandag 12. juni 2017

Øyeblikket som vekker følelser


Jeg var ikke den lille jenta som drømte om et stort bryllup, eller planla at jeg skulle være prinsesse for en dag, men ett sted i underbevisstheten min har jeg nok tenkt mer på bryllup enn hva jeg liker å innrømme. Spesielt etter jeg møtte Nicklas og forsto at jeg en vakker dag kom til å gifte meg med han. Det er nok mange følelser som vil herje i kroppen på bryllupsdagen. Kanskje kommer følelsene helt overraskende på meg når jeg for eksempel ordner meg for dagen, eller kanskje kommer de på tidspunkt der jeg forventer litt snørr og tårer. Jeg er et skikkelig følelsesmenneske, så bryllup og tårer går sammen som hånd i hanske når det gjelder meg. Det kan være det blir annerledes når det er vår dag - eller så kan det være at følelsene tar helt overhånd. Det får tiden vise, men det er spesielt ett øyeblikk jeg har litt noia for nå i forkant. Jeg kjenner berserke sommerfugler i magen og tårer som presser på bare jeg tenker på det. Sannheten er at jeg er redd for min egen reaksjon, for jeg aner virkelig ikke hvordan jeg vil takle det. 

Vi ankommer kirken. Mine forlovere, pappa, barna mine og meg. Inne i kirken venter min framtidige mann og ellers alle andre som står oss nær. Bare det i seg selv er så himla stort og overveldende. Forloverne går inn i kirken, og på utsiden står vi fem. Like etterpå går dørene opp, musikken fyller kirkerommet, og foran meg går mine tre barn. Dette øyeblikket. Dette øyeblikket gir meg helt noia. Alle øyne er rettet mot meg, og jeg er redd ansiktet mitt skal vrenge seg i et følelsesladet kaos på vei opp mot alteret der Nicklas venter. Jeg vet at det kommer til å være et av de største øyeblikkene i mitt liv!

Jeg er som sagt et følelsesmenneske, og jeg gråter lett - samtidig så hater jeg å gråte foran andre. Jeg hater virkelig å vise den siden av meg selv. Det gjør meg utilpass. Og når slusene først er åpnet, da lukkes de ikke med det første. Da renner det bokstavelig talt over. 

Nå nærmer det seg virkelig! I dag har vi vært på Støtvig hotell og laget en plan for dagen. Alle brikkene faller på plass, og det begynner virkelig å nærme seg. Kanskje det ikke føles sånn for gjestene, men for oss som er brudeparet så nærmer det seg med store skritt. Dette er en dag vi har sett fram til siden vi forlovet oss for snart 2,5 år siden. Nå er det 2 måneder igjen, og som alle vet flyr sommeren så raskt av sted. To do-listen bare vokser, men samtidig så stresser vi ikke. Alle brikker er mer eller mindre på plass, og jeg er så sabla glad for at jeg er en person som liker å være tidlig ute. Det aller viktigste ble booket for evigheter siden, slik at jeg skulle slippe bridezilla-moments på tampen ;)

Del gjerne noen ord om deres bryllup, følelser, eventuelle overraskelser og tanker. Som dere forstår så er jeg i bryllupsboblen, og da er det ekstra kos å høre om andres store dag :)

2 kommentarer:

Christine sa...

Hei:)
Gleder meg på dine vegne😊
Som du sier selv; det øyeblikket hvor du ankommer kirken og møter pappaen din,
var for meg det som skapte mest tårer i vårt bryllup.

Lykke til! Håper dagen blir akkurat slik dere ønsker❤️

Klem C

Anne Grete sa...

Gleder meg sånn til å dokumentere deres store dag ❤️😍