onsdag 2. august 2017

En uventet reaksjon


Dag 2 i barnehagen er vel overstått. I dag var Max der uten meg en times tid. Litt før enn hva jeg hadde regnet med, men vi begge var åpenbart klare for det. Han så trygg ut, vinket hadet og fortsatte med leken. Det hadde visstnok gått veldig fint. Jeg hentet han etter lunsj, og når vi kom hjem la han hodet sitt på skulderen min og var sitt vanlig kosete seg. Klemmene hans må jo være de beste i verden. Egentlig kunne jeg tenke meg å ha han på fanget i timesvis, men han var trøtt og det var tid for en blund. Nå, tre timer senere, sover han fortsatt. Jeg var nettopp inne og så til han. Der lå han og sov så fredfullt, tydelig sliten etter et par timer i barnehagen.

I morgen er egentlig planen at de skal legge han for å sove i barnehagen, så skal jeg hente han når han våkner, men plutselig sprengte mammahjertet litt ekstra i brystet mitt. Vi får derfor se hva vi (les: jeg) føler for i morgen. Når jeg ser på han ligge i sengen sin her hjemme og sove så fredfullt, gikk det opp for meg at fremover skal han sove i barnehagen, i vognen sin og når han våkner så er ikke jeg der. Vi pleier alltid å ha en fin, rolig kosestund etter han har våknet. Der han sitter på fanget, hviler hodet sitt mot brystet mitt og bare koser. Det blir ikke hverdagskost lenger. Brått følte jeg meg ikke like klar for barnehagestart likevel. Snakk om en uventet reaksjon!

Tanker som "Vil han føle at jeg svikter han?" sveipet gjennom hodet mitt. Tanker som jeg aldri i verden trodde jeg ville føle på med nummer tre, i og med at jeg er så trygg på barnehagen og de ansatte. Max har jo så godt av noen timer der! Det er en prosess vi skal gjennom, og akkurat nå tror jeg nesten at jeg trenger mer tid enn han. Da er jeg ekstra takknemlig for at vi kan sette av god tid til innkjøring og ta det i vårt tempo. Vi er prisgitt korte dager og masse fleksibilitet, og jeg hadde nesten glemt hvor mye det betyr i en slik fase. Det betyr alt. Da Teo var på samme alder ble han levert 07:30 og hentet 16:30 hver eneste dag. Jeg levde med kronisk dårlig samvittighet og et verkende mammahjerte. For å være ærlig sleit jeg skikkelig med tanken på at min lille gutt tilbrakte ni timer, fem dager i uken, borte fra meg. Savnet spiste meg opp til tider. Sånn slipper vi heldigvis å ha det nå. Når savnet kommer, kan jeg kjøre rett opp og hente han eller ta en fridag. Så fram til vi begge har vendt oss til den nye hverdagen vår, tar vi alt i et veldig rolig tempo og ser an dagens ønsker og behov. Jeg innså i dag at mor i huset må ta det litt varsomt ;)

Nå hører jeg han våkne til inne på rommet. Kosetid!

4 kommentarer:

Fru Jacobsen sa...

Så flink han er til å sove på dagen <3 God gutten sin det <3 Skjønner godt tankene dine, og som du sier du har jo en perfekt jobb slik. Dere kan gjøre det akkurat som det er best for dere <3

Monica Jensen sa...

Ja, heldigvis <3 vet jeg ikke er alene om å føle det sånn. Unner alle muligheten til en rolig innkjøring <3

Anonym sa...

Hei Monica.
Så fint du skriver om hvordan man uventet kan oppleve barnehagestart annerledes enn man trodde, og at det som oftest kanskje er værst for oss voksne! Og så heldige dere er som kan ta rolige dager💙 Dette kommer nok til å gå fint! Som tobarns mamma og mange års barne og ungdomsarbeider kan jeg ikke hjelpe for at jeg må komme med ett lite tips! Hvis du skal gå fra lillemannen i morgen så gå litt før soving og la de i barnehagen legge han! Det kan oppleves brutalt å våkne når mamma eller pappa er borte om de var der når man sovnet! Da er det bedre at det ikke var dere som var der når han sovnet! Jeg tror nok uansett at dere vil få en fantastisk barnehagetid!
Ha en flott høst med en ny spennende hverdag😊

Monica Jensen sa...

Hei og takk for koselig melding <3

Jeg har jo vært gjennom innkjøring i barnehagen to ganger tidigere (dette er nr 3), og laget meg noen erfaringer på veien, så jeg ville aldri gått etter han har sovnet. De ansatte i barnehagen har tatt legging etter jeg har dratt derfra, og det har heldigvis gått veldig fint :) Han stortrives i barnehagen, men det er sårt når mamma skal dra <3

Tusen takk for det, og like så <3