fredag 4. august 2017

Et øyeblikk nede i kjelleren


Jeg forteller ofte om mestringen som oppleves ved å ta ett skritt ut av komfortsonen - og det er sant, man opplever en mestring da. Man opplever vekst og man blir tryggere på seg selv - noe som igjen gir økt selvtillit og en større tro på at man selv kan mestre det man måtte bestemme seg for. Det går ikke alltid knirkefritt, men ingen er født perfekte og vi alle gjør feil. Det handler mer om å våge. For øvelse gjør mester, og går man på trynet sju ganger og reiser seg opp åtte, så har man vunnet. 

I helgen skal jeg holde foredrag. Jeg har holdt en rekke foredrag i løpet av min fire år lange karriere. Det har vært det desidert største steget ut av komfortsonen for meg, til tross for at jeg selv har tatt valget om å gjøre det. Fortsatt så kjenner jeg det knyter seg i magen, og fortsatt stjeler det mye energi og krefter fra meg. Når jeg har gjennomført føler jeg meg høy på livet, men før jeg skal i ilden er jeg alltid et øyeblikk helt nede i kjelleren. Hva frykter jeg? Jeg er redd for og ikke levere. Om jeg surrer litt med ordene, så betyr det ingenting. Fasiten på hva jeg skal si er det kun jeg som har, så ingen vil legge merke til om jeg sier noe feil. Allikevel så er ønsket om å levere såpass stort at jeg legger et voldsomt press på meg selv i forkant. Det er vel kanskje derfor jeg også alltid kommer meg helskinnet igjennom. 

Denne helgen er vel ikke helt rette tidspunkt for meg til å holde foredrag sånn egentlig. Jeg fikk denne oppgaven for flere måneder siden. Nå er det to uker til bryllupet, og hodet er ikke med meg. Jeg har brukt hver eneste kveld den siste uken på å forberede meg, men hodet er rett og slett langt inn i bryllupsboblen og i innspurten av den lange planleggingsfasen. Helgens event er viktig, men ingenting er viktigere enn bryllupsdagen. Det vil bli en av de aller største dagene i livet mitt, som jeg alltid vil huske. Jeg prøver å ta meg selv i nakken og hente fram fokuset, for når jeg er fokusert så er jeg god. Det vet jeg. Allikevel kan jeg trøste meg med at jeg er like forberedt som alltid, men også like nervøs som alltid. Dere får ønske meg lykke til, og så får dere ha meg i bakhodet når dere selv står ovenfor spørsmålet; Ut av komfortsonen eller ei? Bare gjør det. Du har faktisk alt å vinne, selvom det føles ubehagelig i forkant :)

Ingen kommentarer: