tirsdag 1. august 2017

På egne ben


I dag var første dag for Max i barnehagen, og selvom jeg har følt at vi begge to har vært klare for dette i flere uker allerede, så er man jo så klart spent. Plutselig skal den minste babyen min stå på egne ben uten verken mamma eller pappa i nærheten. Det blir jo en overgang for oss alle, men spesielt for Max og meg. 

Han begynner på samme småbarnsavdeling som både Teo og Mia har gått på tidligere. Det er en nokså liten avdeling i år med bare 10 barn. Jeg kjenner de ansatte godt, og de kjenner meg. Max har vært med når Mia har blitt levert og hentet omtrent siden han ble født, og kjenner derfor barnehagens område og mange av de ansatte. Det bidrar jo til en ekstra trygghet!

Da vi ankom barnehagen i dag ble han plutselig ekstremt sjenert. Han satt klistret fast på fanget mitt og gravde ansiktet sitt inn i brystet mitt. Ønsket ikke å se på noen. Dette ble jeg noe overrasket over, for sannheten er at Max har vært kongen av barnehagen i flere måneder allerede. Han forsto nok at vi var der for en annen grunn denne gangen, og ble brått veldig usikker på situasjonen. Heldigvis gikk det ikke lang tid før han ble varmere i trøya, fortrolig med de ansatte og "tøffere i trynet". Vi avsluttet den første barnehagedagen med lunsj, før vi vinket hadet og forsvant ut døren. Da oppdaget Max syklene, og som den ute-glade gutten han er gikk smilet nesten rundt. Jeg vet at han vil få det fint i denne barnehagen fremover ❤

I morgen kan det være jeg sier hadet når det er lunsjtid, og henter han igjen etter lunsj. Vi får se. Her er det ingen fast plan på innkjøringen. Både barnehagen og jeg er veeldig fleksible, så vi tar det i Max sitt tempo. Trenger han tid, så har vi masse av tid å gi han. Her skal både barn og foreldre føle seg trygge i nybegynnerfasen, og det er godt :)

Ingen kommentarer: