torsdag 7. september 2017

Verdens fineste vielse

Bryllupsdagen vår var alt hva vi drømte om og mer til, men allikevel var det én ting som toppet alt, og det var vielsen. Det var det mest romantiske jeg noen gang har opplevd. Kunne vi trykket på repeat, så hadde vi gjort det, og da hadde vi hatt med en kameramann som kunne filmet hele opplevelsen. Som nevnt før så er det vanskelig å la alle inntrykk og følelser synke inn der og da, når man selv er hovedpersonene, men heldigvis har vi mange fine bilder som tar oss tilbake til den store dagen vår som alltid vil vekke gode følelser i oss ❤


Alle som kjenner meg vet at jeg er født et kvarter for sent, og på bryllupsdagen var det intet unntak. Brudgommen fikk vente på brura, og det var en meget stresset brud som ankom kirken sent. Forloverne mine hjalp meg med kjolen og sløret, før de forsvant inn i kirken sammen med Max. Han hadde nemlig en bitteliten break down utenfor kirken, og med et hjerte som hamret i brystet mitt synes jeg det var greit at han gikk inn sammen med dem. Jeg har vel aldri før vært så spent!


Kirkeklokkene ringte. Hjertet hamret. Mia og Teo sto foran meg, og pappa holdt jeg i armen. This is it! Nå skjer det - øyeblikket jeg har vært så spent på og gledet meg sånn til. Den vakreste pianosangen i verden ble spilt. Fortsatt gråter jeg når jeg hører denne sangen. Den er så fin. River flows in you med Yiruma. Vi hadde en utrolig dyktig organist som visstnok er jazzmusiker på si, så han kunne spille det meste. Dørene ble åpnet, og den første jeg så var Nicklas. Han begynte umiddelbart å gråte. Jeg tittet litt bort. Møtte blikkene til fine kollegaer og venner. Kjente klumpen i halsen bygge seg opp. Møtte blikkene til rørte familiemedlemmer og tittet igjen på Nicklas, og da begynte tårene mine å renne også. Det hele var så fint. Der sto han - mannen i mitt liv, og han var så himla fin i smokingen sin. Øyeblikket da Nicklas tok over for Pappa var stort. Da klarte selv ikke fineste Teo å holde tårene tilbake lenger. Det kan være mye følelser i en stolt og rørt liten 8åring ❤


Vi satte oss ned. Jeg satt sammen med mine forlovere og tvers ovenfor meg satt Nicklas med sin forlover. Presten holdt en utrolig fin tale. En rørende, morsom og ærlig tale. Han har helt klart fanget opp oss, hvem vi er og vår historie ut ifra samtalen vi hadde tidligere i vår. Det var en grunn for at vi ønsket akkurat han. Vi "head huntet" han faktisk, og det er vi så glade for. Han var med på å gjøre vielsen så fantastisk som den ble!


Vi hadde to solister under vielsen vår - og det var ikke hvem som helst. Det var et vennepar av oss, Ragnhild og Jonas, som sang hver sin sang. Jeg var så spent på deres vegne, samtidig som jeg gledet meg veldig til å høre dem synge. Jeg visste at det ville være med på å gi akkurat den stemningen vi ønsket. Først ut var Ragnhild. Hun sang en vakker versjon av You´re Beautiful med Chester See. Organisten spilte piano til. Jeg var så stolt, så rørt og så glad. Min fine venninne som er så flink. Det var bare så fint!


Deretter var det ekteskapsinngåelse. Når man står der, ansikt til ansikt mot mannen sin, og sier "JA" - klyp meg i armen! Det er umulig å beskrive det hele. Tvers igjennom lykke! Det er vel få ganger i livet jeg har kjent på en så altoppslukende lykkefølelse. I lykkeskala kan det sammenlignes med da barna kom til verden ❤ Selvom det samtidig ikke kan sammenlignes. Vi hadde bestemt oss for at vi ikke skulle si ekteskapsløfter til hverandre i kirken, og det er jeg veldig glad for, for det ville nok stresset meg i en ellers så fin stund. Jeg hadde mer enn nok med å formulere fram to tydelige ja, haha.


Etter ekteskapsinngåelsen var det Jonas sin tur til å synge. Jeg har hørt Jonas synge mange ganger før, men utelukkende kun på nachspiel. Jeg visste at han hadde gruet seg, og jeg visste at det ikke var så lett for han å si ja når vi spurte. Snorre, fetteren hans, spilte gitar, og sammen fremførte de den fineste versjonen av Thinking out loud med Ed Sheeran jeg noen sinne har hørt. Jonas har et særpreg på stemmen sin som er så vakkert, og jeg så at alle i kirken fikk bakoversveis. Nok engang rant tårene på konemor, og da var det ekstra godt å ha mannen min ved min side.


Barna var helt eksemplariske i kirken. Teo ble rørt, Mia var bare glad og Max gikk sjarmerende rundt og plukket roseblader, hoppet fra fang til fang og var ellers blid og fornøyd. Vielsen ble avsluttet med at vi gikk ut av kirken mens den tradisjonelle brudemarsjen ble spilt av organisten. En perfekt avslutning på verdens fineste vielse (helt objektivt sett) ❤



❤❤

Foto: Afo2 // Anne Grete Nogva

1 kommentar:

Glafo sa...

Gratulerer.

Så flotte bilder. Det lyser kjærlighet og glede utav dem. Ønsker dere mange fine dager og år fremover <3